Anmeldelse :
På tide at John Irving gir seg nå ?
Byr på alle sine vante triks i « Mysterieavenyen » , formålsløst slumset sammen .
Den har en lovende og appetittvekkende begynnelse , John Irvings fortelling om den meksikansk-amerikanske forfatteren Juan Diego .
Men så er det som om Irving gir f... og bare våser i vei på autopilot , i en roman som ender i det rene skjære vrøvl .
Den noenogfemti år gamle forfatteren Juan Diego lever et nokså ensomt liv i Iowa .
Han er krøpling etter en biluykke da han var fjorten , tygger Viagra til tross for et heller labert seksualliv , og går på betablokker som stjeler drømmene hans .
Drømmene som gir liv til romanene , og som også hjelper ham å gjenerindre sin barndom som søppelgutt i slummen i Mexico .
Da han ufrivillig strander et døgn på en flyplass , får han ikke tatt betablokkene sine , og drømmene begynner å hjemsøke ham .
Vi bringes førti år tilbake i tid .
Til 1970 og en stinkende søppelplass i Oaxaca i Mexico .
Monoman tematikk
Monoman tematikk
En typisk Irving-roman med andre ord , i den forstand at det sentreres rundt gjennomgangstema han har brukt siden gjennombruddet « Garps bok » ( 1979 ) :
Forsvunne fedre , gode adoptivfedre , burlesk barndom og seksuelt misbruk .
I forbindelse med lanseringen av « Til jeg finner deg » ( 2005 ) , avslørte han årsaken til den tematiske monomanien .
Han hadde funnet sin biologiske far , og han hadde blitt misbrukt seksuelt da han var 11 - av en eldre kvinne .
Briljant teknisk
« Mesteparten av det Juan Diego visste om kvinner , stammet fra fiksjon , fra å lese og skrive romaner .
Kvinnene i fiksjonen var ofte tiltrekkende og mystiske ; i romanene til Diego var kvinnene truende også .
Og var det ikke normalt — eller i hvert fall ikke uvanlig — at litterære kvinneskikkelser var litt farlige ? »
Briljant teknisk
Irving er en briljant forteller rent teknisk , med sine elegante overganger , innebakte absurditeter , og elleville persongalleri .
I denne boka møter vi blant andre den gode jesuitten Pepe , en homoseksuell dverg og en begjærlig løvetemmer .
Ja , for ingen Irwing-roman uten et sirkus , og det er der de to søsknene ender etter hvert .
Det skal vise seg skjebnesvangert for lille Lupe , som også kan lese løvenes tanker .
De mest sjarmerende figurene i boka er likevel misjonæren Edward og hans kjæreste , den prostituerte transvestitten Flor .
Sistnevnte er 1,88 høy og har både bryster og penis .
Jeg røper ikke for mye om jeg avslører at de to elskelige mennene ad mange omveier blir Juan Diegos adoptivforeldre .
Formålsløse triks
Men det er noe forslitt over tematikken .
Det blir så overfladisk og ender liksom ingensteds .
Det er som om Irving har brukt alle triksene tidligere , og bare drar dem formålsløst fram fra ermet .
Formålsløse triks
Hule fraser
« De fleste søppelbarn er troende ; kanskje du må tro på noe når du ser så mange ting som blir kastet »
,
Tross det massive begjæret og den underliggende seksualiteten , er boka i tillegg blottet for sensualitet .
Hule fraser
Han har skrevet så mange glimrende romaner , John Irving .
Kanskje burde han gi seg i tide ?
