Anmeldelse :
Er dette samme forfatter som skrev « Dødsskipet » ?
Yrsa Sigurdardóttirs nye krim er fryktelig kjedelig .
En ung småbarnsmor blir funnet drept i sitt eget hjem i Reykjavik .
Drapsvåpen :
En støvsuger .
( Ja , du leste riktig . )
I naborommet ligger to små brødre og sover .
Og under senga der udåden finner sted , ligger offerets seks år gamle datter og er veldig våken .
Så snart politiet er på saken dreier det meste seg om hva småjenta har sett og hørt .
Noe som skal vise seg å bli alt annet enn lett å finne ut av , traumatisert som hun naturligvis er .
Samtidig et annet sted i byen :
En radioamatør fanger inn underlige meldinger , som i første rekke virker helt meningsløse .
Remser med tall som leses opp om og om igjen .
Fryktelig kjedelig
Trøbbel på flere plan , med andre ord .
Men det aller mest trøblete med denne reksten er at den etter hvert blir nesten ulidelig kjedelig .
Prat
Prat
Det som etter hvert ble det største mysteriet med denne boka , er det underlige faktum at den er skrevet av den samme forfatteren som i sin tid leverte « Dødsskipet » ( på norsk i 2013 ) .
En krim så drivende spennende og full av uhygge og mystikk at man nærmest mistet pusten .
Siden dette er første bind i en serie , er det å håpe at Sigurdardóttir i framtida igjen kan lære seg å skjære bort dødfett og stramme inn fortellingen .
Det er som sagt bare noen ganske få år siden hun behersket den kunsten .
