Finnes det foreldre som stresser fordi barna ikke spiser nok avokado ?
Litt lettvint bok om småbarnslivet , fra Casa Kaos-blogger Marte Frimand-Anda .
Mitt første møte med « Casa Kaos » , bloggen til Marte Frimand-Anda , føltes litt som å synke ned i sofaen etter å ha brukt to timer på å krangle treåringen i seng .
Ah , det var deilig !
Jeg var nyinnflyttet i et oppussingsobjekt og hadde forlest meg på interiørblader .
Og her kom hun med sin ironiske bildeserie av skittentøy på spisebordet og USB-kabler på servanten .
Slik kan også et hjem se ut .
Innleggene hennes byr på humor og trøst om hverandre .
Ikke rart hun har blitt kåret både til årets gullpenn og årets mammablogger .
Hun er dama som forteller oss at vi er bra nok , selv om vi ikke legger hjerteformede egg i matpakka .
Det er ikke så farlig om vi scroller litt på Facebook mens barna henger i klatrestativet , eller om de spiser det samme til frokost og middag i tre måneder .
Du føler deg litt mer velfungerende som forelder etter å ha vært innom denne bloggen .
Men det betyr ikke at boka fungerer .
Kaster brannfakler
Kaster brannfakler
Men derfor stusser jeg også en del på alt jeg ikke kjenner meg igjen i .
« I dag blir vi kvinner definert som mødre , og kun det , fra det øyeblikket vi får barn » ,
Boka består av mange korte kapitler , flere av dem er omskrevne blogginnlegg .
Hun liker åpenbart å kaste brannfakler , sette ting på spissen .
Det funker fint i humorinnlegg og små vekkere .
Men en debattbok kan ikke bygges på sviktende argumentasjon .
Altfor ofte lener hun seg på anekdotiske bevis knyttet til egne erfaringer .
Det som dukker opp av ekspertuttalelser og statistikk , er nesten utelukkende annenhåndskilder — løsrevne sitater fra avisartikler som hun bruker som det passer henne .
Litt for lettvint
Litt for lettvint
Det uperfekte er en sterk trend i mediebildet , og godt er det .
Jeg håper Frimand-Anda har rett i påstandene om alt som ikke er så farlig .
Men den lettvinte argumentasjonen er litt lettere å følge når det dreier seg om fancy cupcakes ( selvsagt er det ikke det som gjør oss til gode foreldre ) , enn når hun snakker om mer omstridte temaer som tidlig barnehagestart .
Litt for ofte blir vi avspist med « jeg tror » , og en henvisning til den udefinerbare gruppa « ekspertene » , som « tar feil » .
Boka er dessuten slapt redigert og full av gjentakelser .
Jeg lurer på om Aschehoug har sett på dette som en lettvint utgivelse fra en populær blogger , ei som har vist at hun kan både skrive og markedsføre seg selv , og som har mange faste lesere som vil kjøpe boka hennes uansett ?
Både hun og leserne hennes hadde fortjent bedre .
