Anmeldelse :
Oppriktig talt , Frode Granhus !
Denne gangen smører du for tjukt på
Søkt uhygge fra Lofoten .
Reine i Lofoten .
Regn .
Vind .
Mørke .
Rino Carlsen tar plass i lensmannsstolen .
Der blir han imidlertid ikke sittende særlig lenge før Frode Granhus sender ham på hodet ut i en handling full og gru og ondskap .
En eller annen skrulling kidnapper unge mennesker på dette vesle stedet .
For det meste jenter .
Først er det bare rykter som ikke er blitt fulgt opp av Carlsens forgjenger , fordi barna raskt har kommet til rette .
Men når den nye lensmannen begynner å grave , åpner det seg en avgrunn .
Seigpining av unge jenter
Men hvem er den døde ?
Det finnes ikke noen ettersøkte mannspersoner i distriktet .
Og har funnet av den døde noen sammenheng med « Kistemannen » som herjer nede i bygda ?
Som sperrer ungjentene inne i ei trang kiste , og tapper dem for blod ?
Eller sprøyter dem fulle av ukjente substanser ?
Granhus legger ut en rekke tråder , spor og blindspor .
Blir for tullete
Oppriktig talt , Granhus !
Denne gangen smører du for tjukt på .
Slikt ville man ikke ha sluppet unna med i en guttebok fra femtitallet en gang .
