Anmeldelse :
- Gang på gang - ja , nærmest hele tiden - spår Tron Øgrim feil
Bo Brekke skriver Øgrim-biografi til hjemmepublikummet .
ANMELDELSE :
Det ble for noen år siden varslet to biografier over Tron Øgrim , ml-rørslas inspirator , hovedstrateg og ideologiske factotum .
En skulle skrives av Håkon Kollmannskog basert på intervjuer fra hovedoppgaven hans om ml-rørsla .
Men de etterlatte ville ikke ha Kollmannskog .
Muligens var han for ung .
Derimot ønsket de at ml-veteran Bo Brekke skulle skrive .
Det har han gjort , med full tilgang til etterlatte papirer .
Rastløs depresjon
Rastløs depresjon
På begynnelsen av 80-tallet var hey-dagene tilbakelagt , og « partikrisa » satte inn for fullt .
Ml-erne var demotiverte og slitne , og mens noen kamerater ufortrødent gikk videre anført av Pål Steigan , sank Øgrim inn i rastløs depresjon der han prøvde seg på mange ting uten å få vind i seilene .
Etterhvert ble han en ensom outsider som gikk mer og mer i oppløsning .
En tragisk historie .
Den blir bokas styrke .
Forfatteren inngikk en pakt med familien da de ga ham tilgang til Øgrim-papirene :
« De satte ett krav før de sa ja , og det berørte privatlivets fred i én spesiell sammenheng .
Jeg godtok det kravet og har i skriveprosessen sett at det var uproblematisk » .
Det er lett å gjette hva dette er , men hva sier utsagnet om forfatterposisjonen ?
Brekke bedyrer at han ikke skriver på oppdrag fra familien , men er det ikke det han faktisk gjør ?
Helheten tyder på det .
« Tron Øgrim - det revolusjonære fyrverkeri »
Forfatter :
Bo Brekke Forlag :
Aschehoug
Under enhver kritikk ?
Under enhver kritikk ?
Men det finnes flust av historier om kynisk maktspill , manipulasjoner , grov språkbruk og herjing av alle slag .
En biograf behøver ikke fråtse i sånt , men det blir altfor tynt når Brekke formulerer seg slik om manipulasjonene foran landsmøtet i 1980 :
« De brukte partimodellens regleverk til å sikre landsmøtedelegater som var lojale [ ... ]
Tron var med på dette , og det var ingen seier for demokratiet .
Hans oppførsel på en landsmøteforberedende konferanse i Bergen skal for eksempel ha vært under enhver kritikk . »
Hva var det han gjorde i Bergen - i detalj ?
Hvorfor forteller ikke Brekke det ?
Jeg tipper det er fordi han gjennom hele boka forsøker og forsøker og forsøker seg på den håpløse oppgaven å gjøre selveste Øgrim til demokratisk innstilt anti-stalinist .
Han kommer med mange eksempler på at Øgrim stilte seg tvilende til den diktatoriske partimodellen og at han sinnelagsmessig alltid ønsket « brei front » .
Brekkes hovedforklaring på at dette ikke gikk , var at Dagbladet og SF , særlig Finn Gustavsen , hetset og foraktet Øgrim .
Han ble « demonisert » .
Det var en ond konspirasjon , og Øgrim ble hele tiden urettferdig behandlet .
Å vinne terreng
Å vinne terreng
Mange hadde erfaringer med ml-eres inntog i det som med et nedsettende uttrykk ble kalt « frontorganisasjoner » .
De kan jo ha tatt feil , de 99,3 prosentene som ikke lot seg overbevise av øgrimianerne .
Det går an å argumentere for det , men da må de ulike sidene drøftes seriøst .
Brekke viser gjennomgående berøringsangst for de dype problemstillingene i venstresidig politisk tenkning om strategi og taktikk , utopi og virkelighet , direktiver og lydighet .
Det er ødeleggende for en bok om ml-rørslas utvilsomt største taktiker .
Ubeleilig rival
Ubeleilig rival
Brekke har ikke satt opp noen litteraturliste , har ikke noteapparat og gir ingen innsikt i hvordan han har jobbet .
Hvem har han snakket med , mye og lite ?
Tidsangivelsene er ofte tilfeldige og forvirrende , og det mangler sammenlikninger med hva som foregikk i andre organisasjoner eller i andre land .
Det blir vanskelig å skjønne om Øgrim var unik , eller om det fantes sånne også andre steder .
Vitner utenfra , fra Sverige eller Danmark , kunne gitt dybde til bildet .
Spåmannen som bommer
Spåmannen som bommer
I noen år spilte Øgrim rollen som dataguru .
Men heller ikke her var han særlig klarsynt .
Han mente internett-revolusjonen ville innføre kommunismen via en alternativ rute , og at Linux og Wikipedia ville danke ut monopol-trollene .
Opphavsrett var ikke relevant - alt ville bli fritt tilgjengelig .
Big party !
Fakta om ML-rørsla
Tron Øgrim var en av lederne av ml-rørsla i Norge , som besto av AKP m-l , Rød Ungdom , Oktober forlag , Klassekampen , Kvinnefronten , Vennskapssambandet Norge-Kampuchea og så videre .
Andre ledere var Sigurd Allern , Pål Steigan , Sverre Knutsen , Finn Sjue og forfatterne Toril Brekke , Dag Solstad og Jon Michelet .
Ungdomsfadesene
Ungdomsfadesene
Med den ene ungdomskampanjen etter den andre som endte i fadese , burde han kanskje innsett at lav alder ikke er noen quick fix for samfunnsproblemer .
Når eldre menn gjør seg avhengige av ungdommens safter , er det ikke rart de blir deprimerte ettersom kroppen forfaller .
Øgrim var sønn av en kløktig ernæringsfysiolog , men hennes kunnskap beit ikke på .
Hans fortrengning av hva han egentlig visste om sunt kosthold og god livsførsel , er kanskje det beste bildet på ml-analysenes havari .
Lesehest og muddervulkan
Lesehest og muddervulkan
Hans kunnskaper var eksentriske , arbitrære og vriene å etterprøve .
Om noen ville stille ham til veggs , hadde han alltid andre kort å spille ut .
En slik kunnskapsstrategi kan kanskje kalles en « muddervulkan » , et uttrykk Øgrim selv brukte om borgerpressas forvrengning av « sannheten om Kampuchea » , en sannhet som viste seg å være løgn .
Han var en besatt lesehest , men ingen sannhetsvenn .
Biografiens manglende problematiseringer gjør Tron Øgrim til en kjedeligere person enn han var .
Når boka så konsekvent underspiller de ville motsetningene som preget mannen , må det virke uforståelig for yngre lesere at han hadde slik tiltrekningskraft .
Men det er vel ikke de yngre leserne Brekke skriver til .
Han skriver til familien og til dem som vil legge et sløvt forsonende slør over hva det hele dreide seg om .
Han skriver til seg selv .
