Anmeldelse :
Er nettet den nye gapestokken ?
Interessant bok fra Jon Ronson , men oversettelsen gjør det vanskelig å anbefale den .
Er nettet den nye gapestokken ?
Blir de store flokkene av indignerte og rasende sosiale mediefolk til høyre og venstre vår tids lynsjemobb når de kaster seg over uforvarende nettskribenter ?
Ja , mener den britiske forfatteren Jon Ronson og leverer talende historier og analyser om hvordan twitter har utviklet seg fra fornuftig samtale til kor av brølende troll .
Historiene om Justine Sacco , Lindsey Stone , Max Mosley og Jonah Lerner forteller om nettets enorme krefter til å forvrenge og forverre .
En tam , liten vits blir til en flodbølge av beskyldninger om rasisme , selv om det er åpenbart at den umulig var ment sånn .
Selv til stede
Selv til stede
Det er kanskje det mest skremmende perspektivet .
Offentlig mobbing er business .
Han burde kanskje ha kommet inn på andre former for media-kannibalisme for å styrke historikken .
I Norge huskes særlig Tore Tønne-saken som eksempel på boulevard-avisenes jag i flokk .
I England og USA er det tett av slike eksempler .
Gapestokker er stadig blitt reist for å henge ut enkeltmennesker , ofte uten særlig annen grunn enn at man har funnet en liten feil å peke på .
Er nettkulturen så annerledes ?
Bortsett fra at det nå er en ubetalt mobb som leder an ?
Her er det mye å drøfte , men resten av anmeldelsen må handle om oversettelsen .
Hva sto det ?
Hva sto det ?
Setningene er spekket med det som gjerne kalles anglisismer , altså ord og vendinger som ikke er ført i land i målspråkets havn , men ligger og flyter ute på sjøen .
Det er rare verbtider , unorsk modalitet , feil preposisjoner , for mye bestemt form , eiendomspronomener og syntaktiske floker .
Spore ned
Spore ned
Eller :
« Å dømme en person etter hvor oppskjørtet de fremstår i ansiktet idet de ydmykes , er i sannhet en rar og tilfeldig måte å danne seg en oppfatning om noen på » .
Vi får også banale feil som å « spørre et spørsmål » eller å « spore ned » .
« Jeg er lei meg for at jeg har gitt dere et så vanskelig tilfelle , » sa jeg , og følte meg litt stolt .
« Å nei da , vi er oppjaget , » svarte Farukh .
« Det er et utfordrende scenario , men ikke et utmerket scenario .
Vi skal vise nettet den virkelige Lindsey Stone . »
Eller :
« Jeg tenkte tilbake på den kvelden med gode minner .
Det var det eneste stedet jeg hadde vært etter at jeg begynte å skrive denne boken som hadde føltes avslappet . »
Å bære formuleringer
Å bære formuleringer
I stedet bygger han sitt eget lingvistiske hus som om det ikke fantes språklig byggeskikk her til lands .
Siden Bjørkdahl ikke har oversatt så mye før , vet han kanskje ikke at det er et fag , et håndverk , en kunst .
Oversettere har sitt verktøy , sine triks og rutiner for å få det til .
Men når boka er kommet på oversetterens ( og hans venners ? ) eget forlag , har det kanskje ikke stått noen bi og sagt « Pass på ! » .
Nesten all tekstanalytisk oversettelsesvitenskap handler om hjemliggjøring versus fremmedhet .
Skal en tekst røpe sitt opphav som fremmed eller tilpasses målspråket ?
Svaret er alltid « begge deler » , og dette skjer i det Umberto Eco kaller « løpende forhandlinger » .
Oversetteren må hele tiden ta begge hensyn .
Forfatterens stemme må bevares samtidig med at teksten trer inn i målspråket .
Ferske oversettere henger ofte fast i originalens strukturer .
« « Uthengt &mdash ; ydmykelse og skam på nettet » » Jon Ronson
3
+ Vis mer
Sjanger
Forlag Mime Oversetter Kristian Bjørkdahl Utgivelsesår
ISBN 9788293441069
Kjøp boken hos ARK
Å overflødiggjøre seg selv
Å overflødiggjøre seg selv
Leseren vil ønske seg originalen , og det er ingen lur strategi for et nystartet forlag .
Det merkelige er at jeg ved å bruke så mye plass på å påpeke disse trekkene ved oversettelsen — som tross alt er et sekundært aspekt av boka — nærmer meg temaet hos Ronson .
Jeg har mulighet til nettopp å henge ut , ydmyke og kaste skam over noen , også på nett .
Men jeg ønsker jo Bjørkdahl og Mime-forlaget alt godt .
Dilemma !
Heldigvis finnes det remedier — slik det også gjør for folk i boka .
Nylig kom det ut en snedig liten bok av den dansk-norske oversetteren Kirsten Øveraas , « 10 faldgruber .
Oversættelse for ikke-oversættere » .
Den er rettet mot det stadig økende antall frivillige oversettere som f.eks tekster tv-serier på nettet .
De bare kjører på uten å kjenne fagets lure triks .
Mime forlags oversetterkorps bør skaffe seg Øveraas' bok slik at de i framtida lettere kan tilby reelt oversatte bøker .
Tross enkelte egne mangler , ville « Uthengt » kvalifisert til høy terning .
Ronson åpner viktige rom for refleksjon rundt ubehagelige og brennbare temaer .
Slik den ble på norsk , kan den dessverre vanskelig anbefales .
