Boka om Rimi-Hagen er forbløffende tannløs
Hva er en uautorisert biografi ?
Når ei bok presenteres som « uautorisert biografi » , stiger forventningene til at den vil presentere mye ukjent stoff , pikante og ubehagelige vitnesbyrd om hovedpersonen og spissede beskrivelser av konflikter .
Men dette er kanskje feil .
Boka om Stein Erik Hagen føyer seg inn i raden av biografier der « uautorisert » nok bare betyr at ingen egentlig tar ansvar for hva som står der .
Hovedpersonen deltar gjennom hele boka med små glimt av kommentarer og minner .
Forfatterne har blitt servert hjemme hos den gjestfrie rikmannen , både i Oslo og i USA .
De viser gjennomgående stor sympati for ham , og det er umulig å tenke seg en eneste setning på de 340 sidene som skulle vekke irritasjon hos Hagen .
Monopol
Det handler aller mest om de mange transaksjonene av aksjer og opsjoner , selskaper , sammenslåinger , bankgarantier , gjeld , eventyrlige gevinster og plagsomme tap .
Aktørene er det velkjente galleriet av norske super-rikinger – det er Sveaas , Røkke , Heyerdal , Korsvold , Reitan , Stordalen osv osv .
Den detaljerte forretningshistorikken skygger for menneskene og gjør boka mye flatere enn godt er .
Det blir som et referat fra en omgang Monopol .
For en outsider – som meg – fremstår dette sirkuset som ganske forstemmende .
Rikfolkene opptrer som de reneste bajaser der de tevler om å raide skjulte verdier , slakte selskaper , inngå hemmelige og strategiske partnerskap , føre hverandre bak lyset og komme med diverse utspill i mediene .
Her er det aktører som med liv og lyst deltar i vandaliseringen av verden ved å bidra til å heve konsumismen opp til en slags verdslig religion , mens de farer rundt på kloden for å lete etter gevinster .
Her reflekteres det aldri over slike spørsmål .
Bokas språk er næringslivsjournalistikkens .
Forfatternes interesse er det som foregår på spillebrettet , men de har pliktskyldigst med noen korte skisser fra oppveksten og etterhvert lange lister med navn på kjendiser som har hatt med Hagen å bestille .
« Alle som betydde noe i Norge » var til stede .
Jada .
En bragd
Det stilles få spørsmål , det granskes ikke bak fasadene , og det lille man får vite er helt ordinære , bleke hemmeligheter .
Noen pussigheter får vi .
Boka forteller at Hagen vervet Kristin Clemet til Unge Høyre .
Det kan jo framstå som en interessant bragd , hadde det ikke vært for at unge Kristin faktisk er datter av Høyres generalsekretær på den tiden , Fritjov Clemet .
Da var det kanskje ikke så vanskelig å overtale henne ?
Den mye omtalte homofilien blir skånsomt håndtert .
Det hersker en generell taushetskultur blant homofile .
Ingen skal røpe hverandre .
Derfor har Dyrnes og Lynum muligens ikke fått noen til å si noe om det mangeårige dobbeltlivet .
Eller kanskje forfatterne – mer sannsynlig – ikke har prøvd .
Så uautorisert kan man ikke være , må vite .
Hvorfor er det slik i norsk bokheim at fiendtlige biografier – slik vi kjenner det fra England , USA , Frankrike og Italia – er så godt som fraværende ?
Jeg savner den sjangeren !
« The Dark Side of Genius » !
« The Lives of John Lennon ! »
« Hollywood Babylon ! »
