Anmeldelse :
Lars Kepler står bak årets hittil merkeligste thriller
På tur i dødsriket .
Lars Kepler har raskt blitt en av nordisk krims største eksportvarer , og det har slett ikke vært ufortjent .
Nå har de forlatt den klassiske politikrimmen til fordel for noe helt annet .
Action i to dimensjoner
« Playground » kan best beskrives som en thriller fra det hinsidige .
Dramaet foregår ikke på to tidsplan , men i to dimensjoner .
Romanens hovedperson er den kvinnelige løytnanten Jasmin Pascal-Anderson , som blir skutt under et oppdrag i Kosovo .
Hun overlever , men får hjertestans , og i løpet av tida det tar å redde henne rekker hun å se hva som befinner seg på den andre siden : en slags mellomstasjon som minner om en kinesisk landsby .
Her vandrer mennesker rundt .
De venter ikke på frelse eller fortapelse , men på den endelige bekreftelsen på at de er døde - eller på det motsatte .
Beviset på det siste er en metallbrikke de bærer rundt halsen , et visum tilbake til livet .
Døde og levende
« Playground » starter med en fin beskrivelse av gamle forestillinger om dødsriket og av de fysiologiske forandringene et menneske som holder på å dø gjennomgår .
Deretter følger en passasje som beskriver hovedpersonens skade i Kosovo .
Så forlater handlingen den virkeligheten vi alle kjenner , og derfra foregår det meste i dødsriket .
Der opplever hovedpersonen ting som gjør at hun må dra tilbake til det dennesidige igjen , og i det dennesidige opplever hun ting som gjør at hun må dra tilbake til det hinsidige .
Sånn fortsetter det i et helseblesende tempo fram til bokas siste side .
Forfatterne går særlig detaljert til verks i sine nærmest endeløse beskrivelser av dødsrikets geografi , folklore og juridiske system .
Fantasifullt , kanskje , men først og fremst tungt , forvirrende og ikke særlig engasjerende .
