En nettdebattant , en SV-velger og en taxisjåfør fra Somalia kjører inn i et postapokalyptisk Oslo
Underveldende om apokalypse i Oslogryta .
Å utrydde sivilisasjonen er en så høyt elsket fortelling at man skulle tro det var noe galt med oss mennesker .
Det er også en fortelling som lar seg variere i det uendelige gjennom filmer , bøker , tegneserier og dataspill , selv om grunnbestanddelene alltid er på plass :
Noen tar seg fram gjennom ruinene av kjente steder , mens det gradvis går opp for dem hvilke uhumskheter som har funnet sted .
Flu Hartbergs hvem , hva og hvor er både originale og veldig norske .
Oslo er jevnet med jorda , og en av de få overlevende er vår helt , den høyrevridde nettdebattanten Jarle .
Ikke lenge etter at han har konkludert med at muslimske terrorister står bak , snubler han over Ludvig :
SV-velger og miljøaktivist iført kronisk sykkelhjelm og god tro .
Den usannsynlige duoen manøvrerer seg gjennom det som er igjen av hovedstaden mens de naturlig nok går hverandre på nervene .
Noen vil kanskje tolke det som en parodi på apokalypsehistorier generelt , men serien finner seg godt til rette i sjangeren .
Får ikke brynt seg
« Moderator » har gått som føljetong i Dagbladet fra 2014 til 2016 , og fans av eldre føljetongserier som Tintin og Sprint vil gjenkjenne hvordan Hartberg avslutter hver side med en punchline eller en liten cliffhanger i historien .
Dagbladet er også hjem for Hartbergs stripeserie « Fagprat » , som konsekvent har vist seg å være blant de mest kunstnerisk ambisiøse og originale seriene som har blitt trykket i en større norsk avis .
Med tanke på hvor godt Hartberg mestrer det korte formatet , har de lengre historiene hans vært heller underveldende .
Slik er det også med « Moderator » , som føles litt sammenrasket og ikke alltid gjennomtenkt .
Kombinasjonen av Jarle og Ludvig er en god idé , og de er begge svært gjenkjennelige stereotyper fra den norske offentligheten .
Hartberg vier mye plass til diskusjoner dem imellom , men det blir aldri snakk om at de virkelig får bryne meningene sine .
Jarles brune tankegods og Ludvigs snillisme virker mindre som ekte standpunkt enn som et litterært grep som automatisk lar dem irritere hverandre .
Historien faller fra hverandre med små knirk og stønn etter hvert som den nærmer seg slutten , og det er iblant tydelig at episodene har blitt skrevet og publisert fortløpende .
Fine punchlines
På veien har « Moderator » servert noen fine visuelle punchlines fra et postapokalyptisk Oslo ( et utbombet Tronsmo ; folk drikker fortsatt øl på Last Train ; en hovedstadsnarkis overlever alt ) , og måten Hartberg snur flyktningkrisen på hodet er blant bokas smarteste og mest elegante grep .
For å være laget av en tegner som elsker å eksperimentere og utbrodere ( Flu Hartberg er alumn fra det toneangivende Dongery-kollektivet ) er « Moderator » likevel – med unntak av noen større , actionfylte tablåer – nokså visuelt uinteressant .
Blasse brun- og gråtoner dominerer naturlig nok i katastrofeområdet hovedstaden har blitt , mens lengre dialoger i liten grad varieres i rutene .
Boka inneholder noen emosjonelle stikk som treffer , men frigjort fra føljetongformatet og plassert mellom to permer trer svakhetene klarere fram .
