Anmeldelse :
Lars Saabye Christensens nye diktsamling skulle tatt en ekstra runde hos forlaget
Skuffende lite poetisk tøtsj .
« Alt skal med / Stort og smått / Høyt og lavt / Tørt og vått » , forfekter prologen i boka .
« Kargo » er et såkalt overflødighetshorn av en diktsamling , som består av enkeltdikt fordelt over sju avdelinger på 136 sider .
Forbløffende lite av Lars Saabye Christensens evne til å skape slående bilder og hans presise timing , slik man finner den i flere av diktsamlingene fra tidligere i karrieren , finnes her .
Klisjeer
Klisjeer
Mindre vellykkede poetiseringer gjennomsyrer boka : den virtuose vinden , skyenes parlamentarisme , skyenes etterretningstjeneste , øyelokkenes renessanse , drømmenes herbarium , tungens stupebrett , livets fabrikk , er uttrykk som føles mer påtrengende enn oppkvikkende .
Formuleringer om ordenes årringer i samtalenes skog eller om smertene som dødens fotgjengerfelt er strengt tatt klisjeer .
Ikke troverdige
Ikke troverdige
Problemet er at diktene virker langt fra troverdige på dette feltet , de framstår mer egosentriske og selvsentrerte enn ekspanderende .
Selv ikke en anmassende bok som « Kargo » er fri for strålende enkeltsetninger og enkeltdikt , til det er Saabye for god .
Men som helhet faller denne samlinga gjennom .
De renere aforistiske tekstene har en bedre balanse av humor og sørgmodighet , og det er pent når han sveiper innom Keats epitaf i fine diktet « Elven tar en pause » , i et utdrag her :
« ...
Men feberen slipper ikke /
Ekstra runde
Klisjétunge formuleringer som « Jeg skrev disse linjene / i all hast på latterens fakultet / Krigens tolker oversatte dem straks / til flytende gråt.. » må forfatteren lenger ut på landet med .
Det holder ikke mål .
Disse diktene hadde hatt godt av en ekstra runde hos forlaget før de så dagens lys .
« Kargo » er et overflødighetshorn som både mangler timing og poetisk pregnans .
