Hilde Frafjord Johnson forsøker å forklare hva som gikk galt i Sør-Sudan
Hodepiner fra fredsarbeid .
Menneskenes elendighet i verdens yngste land , Sør-Sudan , er sannelig verd mange bøker for å få svar på spørsmålet :
Hvordan kunne det gå så skrekkelig galt ?
Ikke minst i Norge , som i så mange år har spilt en hovedrolle i nødhjelp og fredsarbeid , og skutt inn ufattelig mye penger - anslått til 13 milliarder kroner etter dagens verdi i Sudan og Sør-Sudan siden 1970-tallet - er dette et godt spørsmål .
Svarene må nødvendigvis være flere og inngå i en innfløkt sammenheng .
Best til å svare
Hvem bedre enn Hilde Frafjord Johnson skulle kunne gi oss svar ?
Hun var utviklingsminister i to norske regjeringer .
Hun kom første gang til Sør-Sudan under hungersnøden i 1998 og var FNs øverste utsending fra 2001 , til hun forlot landet i oppløsning juli 2014 .
Hun forsøker å hjelpe oss i boka « Den vanskelige freden » , med undertittel « Når fred ender i ny krig » .
Egentlig handler det om to fredsprosesser som henger sammen .
Den første dreide seg om å få slutt på Afrikas lengste borgerkrig mellom islamist-regimet i Khartoum og Det Sudanesiske Folkets Frigjøringsbevegelse / Frigjøringshær ( SPLM/A ) .
Fredsforhandlingene begynte i 2002 , med Norge , USA og Storbritannia som pådrivere , og Frafjord Johnson som Norges deltaker .
En fredsavtale var klar i 2005 .
Det « nye » Sudan skulle se dagens lys med John Garang , den karismatiske lederen i SPLM/A , som første visepresident i Sudan .
Men Garang døde 30. juli 2005 , 21 dager etter å ha blitt innsatt , og det « nye » Sudan med ham .
Uthengt i gatene
I januar 2011 var det folkeavstemning om å erklære Sør-Sudan uavhengig , noe som ble vedtatt med overveldende flertall .
Håpene for framtida var store og lyse .
Samtidig ble Frafjord Johnson utnevnt til særskilt utsending av FNs generalsekretær og leder for FNs fredsbevarende operasjon ( UNMISS ) .
Som kjent gikk håpet over i blodbad .
Personlige motsetninger mellom president Salva Kiir og visepresident Riek Machar utartet til etnisk krig med skrekkelige overgrep mellom dinkaer og nuer i desember 2013 .
Frafjord Johnson så seg nødt til å åpne FN-basene for sivile på flukt .
I gatene ble hun og FN uthengt for å ta parti .
Vi kunne godt fått mer om dette dramaet i boka .
Frafjord Johnson skriver at borgerkrigen har flere årsaker enn personlig strid mellom Kiir og Machar og etnisk splid .
Men denne bakgrunnen kommer ikke godt nok fram , heller ikke svakhetene i SPLM/A .
Bokas 400 sider inneholder for mye og for lite , for mange diplomatiske småting , og for lite om den samfunnsmessige bakgrunnen .
Særlig gjelder dette først i boka .
Til slutt har hun en god analyse av manglene ved FNs innsats og rollen til andre aktører som nabolandene .
FN hentet medarbeidere som ikke kunne noe om landet fra før ; deres fag var FN-operasjoner .
Boka er omfangsrik , men kan ikke kalles lettlest .
