Anmeldelse :
Marit Reiersgård snubler i egne snubletråder
Ikke helt vellykket Drammen-krim .
Sommeren 1989 blir 18 år gamle Camilla Carlsen funnet drept utenfor Drammen .
Åstedet er den såkalte Paradisbakken på Lier .
Camilla har vært en del av en tett sammensveiset gjeng med ungdommer .
Flere av dem har befunnet seg i området drapsdagen .
Mistanken faller nokså raskt på den litt underlige Dennis .
Men Dennis er forsvunnet .
Etter noen dager finner man båten hans drivende på fjorden .
Og et avskjedsbrev .
Saken synes nokså opplagt .
To tidslinjer
To tidslinjer
Når drapsofferets gamle venninner kalles inn til nye avhør , dukker også nye opplysninger opp .
Og etter en felles fuktig aften på byen , blir en av dem funnet meget død og myrdet .
Av alle steder i utstillingsvinduet på motebutikken der hun arbeider .
Flere detaljer peker direkte mot fortiden og den drepte Camilla .
Hele boka utspiller seg langs disse to tidslinjene .
Var det ikke Dennis som sto bak udåden likevel ?
Var selvmordet bare et blindspor ?
Kan han ha vendt tilbake etter alle disse årene ?
Svært lite troverdig
Svært lite troverdig
Når det likevel går ganske så galt etterhvert , skyldes det først og fremst at det går aldeles over stag for forfatteren når hun skal legge ut blindveier og snubletråder for leseren .
En attenåring skaffer seg ny identitet og bygger seg opp et helt nytt liv .
I en av verdens dyreste byer .
Og setter i gang med en prosess som krever masse penger .
Uten at forfatteren i det hele tatt forsøker å forklare hvordan noe slikt kan gå til .
Dette er ett eksempel .
Jeg kunne ha fylt hele anmeldelsen med liknende .
Når boka likevel ikke mislykkes totalt , er det fordi her er både sjarm og humor .
