Anmeldelse :
« De forvandlede » portretterer kjente forfattere som tegneseriefigurer
Knausgårds valg er åpenbart og kjedelig .
« Det er en morsom idé , ja , kanskje mer enn en morsom idé » , skriver Michel Houllebecq til Gabriel Moro når han blir bedt om å være med i denne uvanlige intervjuboken .
Moro har spurt berømte forfattere hvilken tegneseriefigur de ser seg selv som for deretter å lage tegnede intervjuer med hver av forfatterne .
Store navn
Store navn
Hvorfor omskape forfattere til tegneseriefigurer ?
Dette spørsmålet stiller jeg meg gjennom hele boken .
Det er en uhøytidelig tilnærming , men blir det noe mer ?
Forutsigbare figurer
« heller vil bli funnet død med skitne underbukser enn en tegneserie under armen »
Forutsigbare figurer
Deretter stiller Moro ham noen av de mange standardiserte spørsmålene .
Knausgård står opp halv fem og legger seg ni .
Det er like kjedelig å lese som det må være å gjøre det .
De andre forfatterne er nesten like gærne , de står opp tidlig , jobber og pleier familielivet .
Dermed var myten om den forfyllede og utagerende forfatter lagt død , i hvert fall .
Et annet blikk
Et annet blikk
Han lener seg på konforme ideer , og lager snakkebobler store og tunge som regnværsskyer over et indre dalføre en novemberdag .
Når disse boblene i tillegg har samme tekst en rekke ganger , begynner leselysten å tørke inn .
Mailintervjuer blir fort livløse og stakkato .
Jeg forstår ønsket om å ville live dem opp , men bortsett fra et par interessante sitater her og der , er det lite som gjør denne boka til noe annet enn en litt morsom idé .
