Anmeldelse :
Den skarpe satiren uteblir fra « Uroens kokebok »
Pessoa som pølsevev .
Da Christian Kjelstrup åpnet Uroens bokhandel på Bislett for knapt to år siden var det starten på et eventyr .
Han holdt sjappa åpen i én uke og solgte kun én boktittel .
Bokstablene inne i det lille lokalet forsvant fortere en svint .
Stuntet sendte Fernando Pessoas mesterverk mot toppen av boklistene .
Da suksessuka var over inntok Kjelstrup og co . Bislett Stadion for å holde Pessoa-messe foran imponerende fulle tribuner .
Siden har han åpnet pop up-bokhandel flere steder i landet , solgt verdenslitteratur til folket og gitt overskuddet til veldedige formål .
At han ble tildelt prisen for « Årets markeds- og formidlingstiltak » i 2014 var høyst , høyst fortjent .
Rorbua-presentasjon
Rorbua-presentasjon
Kjelstrup har kalt « Uroens kokebok » en blanding av de to beste tingene som finnes her i livet .
Mat og litteratur i en humoristisk innpakning .
Problemet er at de pyntelige matportrettene i praksis er nokså uspiselige .
Selv om det finnes flotte ordspill her , som Tove Janssons fristelse , Orrhane Pamuk og Majonesbø , men et betydelig knippe av dem virker en smule tilstrebet , ta Nils-Syltetøivind Haagensen og Sprut Hamsun som eksempler .
Litt for ofte oppleves det mer stusslig enn gøyalt å pløye seg gjennom de hundre hodene dandert i fisk , kjøtt , frukt , søtsaker og brødpålegg .
Dette er vel ment å skulle være en lite selvhøytidelig og humoristisk tilnærming til det som ofte oppleves som et litt høyttravende og gravalvorlig tema ?
Så hvorfor ler jeg ikke oftere ?
Jeg savner en poetisk-gastronomisk presisjon a lá Kvernelands forfatterportretter , Marinettis futuristiske kulinarisme eller Alice B. Toklas kokebok .
I snilleste laget
I snilleste laget
Ordspillbonanza er subtil balansekunst , humor slett ingen spøk .
" Uroens kokebok " er tidvis sjarmerende , men i tynneste laget , for prosjektet virker i det hele tatt litt uferdig .
