« Gode som gull » er klassisk romjulslesning for håndballfansen
En friksjonsfri suksesshistorie .
Norsk langrennssport ligger nede med sprukket leppe og brukket rygg .
Hva passer vel da bedre enn en vitaminpille av en coffe table-bok om en av våre andre nasjonalskatter innen idrett :
Det norske kvinnelandslaget i håndball .
Stian Haraldsen , tidligere journalist i Dagbladet , har levert en friksjonsfri og ukomplisert historie om den eventyrlige reisen landslaget har gjort de siste 30 årene .
Boka starter med laget som tok sin første mesterskapsmedalje i 1986 , anført av hissigproppen Svein-Tore Jacobsen .
Og kulminerer selvsagt med OL-bronsen i Rio .
Selvfølgeligheter
På veien får vi historien om et lag der samholdet står sterkt , konflikter løses , og de unike norske verdiene gir oss et konkurransefortrinn i forhold til de andre .
Tidligere utøvere lirer av seg selvfølgeligheter .
Som når Norge overraskende gruser Russland i OL-finalen i Bejing , og Kristine Lunde-Borgersen konkluderer med at « De spiller for andre ting enn å ha det gøy .
Vi spiller for oss selv , vi spiller ikke for penger . »
Eller når tidligere kaptein Marit Malm Frafjord siteres to ganger i boka på :
« De kampene vi taper , er ofte dem vi lærer aller mest av » .
Man kan få en tåre i øyet av mindre .
Boka er i det hele tatt en stueren dramaturgisk oppbygning av de norske håndballjentenes suksess , som jeg er sikker på at Norsk håndballforbund vil være stolt av .
Mot slutten av boka får vi også presentert kapitlet « Tidenes tryggeste sex-OL » , en av de mange « spenstige » titlene i boka .
Romjulslesning
Til bokas forsvar :
Norsk kvinnehåndball er en suksesshistorie .
Dette er skrevet som en bok for fansen , og Haraldsen lykkes i grei grad med presentere stoffet lett og ledig .
Vekslingen mellom tekst og bilder i boka fungerer bra .
Partiene rundt Marit Breiviks utfordringer som kvinnelig trener med en ny tilnærming , da hun tok over landslaget i 1994 , er bokas sterkeste .
Ellers blir dette vel pent og pyntelig , av en journalist som åpenbart kan det han skriver om til fingerspissene .
Dette er klassisk romjulslesning myntet på hele familien , i kjølvannet av det som forhåpentligvis for Haraldsen og Aschehoug blir en norsk triumf i EM hos söta bror i adventstida .
