Anmeldelse :
Hva er det Ingar Sletten Kolloen har kokt sammen her ?
Storjuging er også en kunst .
Hva er det Kolloen har kokt sammen her ?
Skal jakten på den forsvunne suppeterrin oppfattes som satire , slapstick eller litterær farse ?
Slike foruroligende spørsmål om sjanger dukket unektelig opp , inntil det sånn omtrent på side tretti og utover ble klart at « Den tomme plassen i vitrineskapet » er lite annet enn et anmassende forsøk på å skive underholdningslitteratur .
I lanseringsintervju med avisen Vårt Land har Kolloen opplyst at han denne gang ønsket å slippe « storjugeren » løs .
Da er det fristende å replisere at Kolloen må bli bedre til å juge .
Sannferdige skrøner er også en kunst .
« Ellevill ferd »
« Ellevill ferd »
Hun har arvet en kostbar porselensbolle kalt keiserinneterrinen , og dermed flettes Dronningens og vaskedamens liv sammen på en ellevill ferd mot Norge ledsaget av venninnen Magdelone og jaget av skurken Mielke .
Damer i støtet
Damer i støtet
Tilfellet Kolloen er denne gang en blanding vulgær komikk og lange , likegyldige dialoger .
Personene er av papp eller porselen , i hvert fall ikke av kjøtt og blod .
Slik lyder det slik når skurken blir arrestert under Peer Gynt-forestillingen ved Gålåvatnet :
« Jaha , Mielke , kan du så forklare hvorfor du sprang inn på arenaen før det var pause ? »
Så kan man jo spørre hvorfor Ingar Sletten Kolloen , som har skrevet så mange kritikerroste biografier , nå utgir en bagatell av en bok .
