Anmeldelse :
Mona Levin har laget et familiealbum om det største sviket
Slår fast at den jødiske erfaringen i Norge er en norsk erfaring .
Sommeren 1945 fikk min tante Lillian leiligheten i Bygdøy Alle 33 i Oslo tilbake .
Tyskerne hadde rekvirert den fire år tidligere .
Noen få møbler var borte , men ingenting var ødelagt .
Hun rev ned portrettet av Hitler fra veggen og bodde der til hun døde på åttitallet .
De jødiske eierne av naboleiligheten var ikke like heldige .
Da familien Levin kom tilbake fra Sverige , ble leiligheten deres først plyndret av nordmenn i fredsrus og deretter overtatt av Hjemmefronten , som brukte den som festlokale .
Da Levins endelig flyttet tilbake i september , var møblene « nedhoppet » , gulv og dører skutt i stykker .
Det største sviket
Det største sviket
Jødene ble frakjørt av de hvite bussene , mannen som organiserte deportasjonen ble frikjent i rettsoppgjøret , og eiendom nazistene hadde ranet ble ofte verken gitt tilbake eller kompensert for .
Først på nittitallet maktet samfunnet å ta tak i uretten , og siden da har fokuset på denne nedslående historien vedvart .
« Norsk jødisk erfaring er på mange måter god » ,
Familieanekdoter
Familieanekdoter
Mona Levin forteller familiehistorien i kjappe vignetter , uten fortellergrep og ofte uten perspektiv :
Fra den litauiske bygda , via , arbeiderklasse på Grünerløkka til borgerskap på Oslo vest .
Morens hukommelse og floraen av familieanekdoter er et overflødighetshorn som datteren med fordel kunne redigert med mer autoritet .
En norsk erfaring
En norsk erfaring
Det viktigste med boka er at den slår fast at den jødiske erfaringen i Norge er en norsk erfaring .
Det gir håp om at det jødiske samfunnet i Norge vil bestå , og at samfunnet vil gi plass til det som med hennes ord er « en del av norsk historie som delvis er ukjent , delvis underkommunisert , delvis avvist » .
