Anmeldelse :
Historien om birkebeinerne fortjener litt bedre barnebøker
Virkeligheten var spennende nok .
Historien om birkebeinerne og den norske borgerkrigstida er som skapt for moderne barne- og ungdomsbøker :
Her er brutal maktkamp , mot , kjærlighet og bøttevis med action .
Mange populære fantasyromaner har foregått i et nordisk middelaldermiljø , og det er egentlig rart at vi ikke har fått flere bøker om « the real thing » de siste åra .
Men nå viser to nye birkebeiner-bøker at virkeligheten var spennende nok .
Filmmanus
Filmmanus
Ewo skriver i etterordet at filmmanusets kjappe sceneskifter har vært en utfordring .
Det synes .
I stedet for å legge perspektivet hos én person , får vi et slags allvitende ovenfra og ned-perspektiv .
Vi inviteres inn i hodet på først den ene og så den andre , men kommer ikke innpå noen .
Jeg skulle ønske Ewo hadde ( fått ) frigjort seg mer fra filmmanuset , for en roman — også en for barn — må lodde litt dypere .
« Birkebeinerne » Jon Ewo / Ravn
Lanesskog ( orig.manus ) / Kristoffer Damskau ( ill. )
3
+ Vis mer
Sjanger
Forlag Ena Utgivelsesår
ISBN 9788299996150
Kjøp boken hos ARK
Grufulle drap
Grufulle drap
Ingen skal være i tvil om hvem som er slu , slem eller snill .
Det blir mye « telling » i stedet for « showing » , og en del klossete formuleringer , som her :
« De vekslet blikk og klarte å si hverandre alt hva de følte , bare med øyene . »
De naturtro illustrasjonene til Kristoffer Damskau trekker opp .
Også han har brukt filmen som mal , men har skapt et eget uttrykk som kler fortellingen usedvanlig godt .
Naturbildene er majestetiske , og den hvite og blågrå fargepaletten gir en kald og trolsk stemning .
Her er fartsfylte kampscener bak et slør av dalende snø , som minner om at naturkreftene var en viktig brikke i spillet om tronen .
Sakprosa ?
Sakprosa ?
I fiksjonskapitlene møter vi Håkon Håkonsson 11 år etter ferden over fjellet .
I disse åra har han bodd hos kong Inge i Nidaros .
Når kongen plutselig dør , rykker Håkon fram som arvtaker , men ikke uten rivaler .
Alle kapitlene er proppet med informasjon om historiske hendelser og dagligliv i middelalderen .
Det er interessant , men også litt av problemet .
Det er ikke umiddelbart lett å skille fakta fra fiksjon , selv om fiksjonsdelen er lagt i munnen på jeg-personen Håkon .
Også faktadelene har det elementer av fortelling , mens de fortellende kapitlene er fulle av fotnoter og informasjonstunge replikker .
Begge deler bremser framdriften .
Fortellingen er dessuten svært romantiserende .
Er det sannsynlig at Håkon allerede som 13-åring var forelsket i ni år gamle Margrete Skulesdatter , som han senere skulle inngå et høyst politisk ekteskap med ?
Eller at Skule Jarl gikk helt ustraffet fra et drapsforsøk på den unge kongen ?
I en sakprosabok der det er uklart hva som er sant og hva som er diktning , er den slags ikke helt uproblematisk .
