Anmeldelse :
I Frode Fanebusts « Stay Behind » er alt i sin skjønneste orden
Haltende om hemmelig hær .
Sakprosaforfatter Frode Fanebust vakte berettiget oppsikt da han i 2014 kom med et frontalangrep på den rådende forståelsen av at Nordsjø-dykkerne var en særlig underkjent gruppe invalider som hadde ofret altfor mye i arbeidet med å hente fram havbunnens svarte gull .
Fanebust viste at invalidiseringsgraden var mindre enn man trodde , og at andre ofre for oljeeventyret var satt i skyggen .
Nå går han løs på et annet myteomspunnet felt , de hemmelige , væpnede gruppene i Stay Behind-nettverkene .
Stay Behind var et hemmelig nettverk av våpenlagere , sabotører og etterretningsfolk organisert av CIA , MI5 og norske myndigheter , i kjølvannet av andre verdenskrig .
Formålet var å stoppe kommunismens frammarsj i Europa .
I skjønneste orden
Her kjemper Fanebust mot utbredte oppfatninger i kanten av konspiranoiaens verden – at alt blir styrt av hemmelige krefter , CIA og MI5 , og at disse gruppene skal ha stått bak terroraksjoner , særlig i Italia .
Skal vi tro Fanebust , er ingenting av dette sant – alt er i sin skjønneste orden .
Det norske Stay Behind-systemet var fullt og helt styrt av norske , politiske myndigheter , de fant aldri på noe tull , det var ledet av veteraner fra motstandsarbeidet under krigen – Linge-gutter , Milorg , gode menn .
At noen av dem var sterkt høyreorienterte og brennende anti-kommunister er fullt forståelig , med trusselen for sovjetisk okkupasjon som man mente å leve under .
Fanebust er åpen om at han ikke har all verdens dokumentasjon å øse av .
Det er mye som ennå ikke er frigitt og mye som er brent .
Han baserer seg på det lille som finnes av forskning og journalistikk , og vurderer kildene løpende .
Om han selv har gjort nye funn , er litt uklart .
Uansett har han sydd sammen en beretning med mange detaljer – kanskje litt for mange .
Halter
Boka er dedisert til Svein Blindheim , bokas hovedkilde , mannen som ble straffedømt for å ha fortalt hva han drev med i hemmelige operasjoner i Finland .
Han er jo selve eksempelet på at Stay Behind-systemet hadde et grenseløst preg , der den overordnede kampen mot kommunismen sorterer de ulike tiltakene på hvilke som helst måter , når det trengs .
Hvem styrer da ?
Det er jo nettopp det spørsmålet som er poenget med de italienske erfaringene .
Framstillingen halter fordi den typen opplysninger forfatteren har om norske forhold , er av en helt annen type enn det han serverer om Italia .
Om det norske Stay Behind disker han opp med navn , datoer og dokumenter , mens han for Italia bare refererer til to sekundærkilder – Leopoldo Nuti og Daniele Ganser .
De har motsatte konklusjoner , hvorav Fanebust velger å tro helt på den ene og forkaste den andre .
Hvordan kan han gjøre det når han ikke går inn i kupplanene til fyrst Borgheses krets , operasjonene til Licio Gelli og P2 , for ikke å snakke om Vatikanets rolle i kampen mot kommunismen ?
Situasjonen i Italia har jo i hele etterkrigstiden vært annerledes enn i Norge , selv om begge hadde CIA-tilknyttede Stay Behind-nettverk .
Indre fiende
I Norge var man redd for sovjetisk okkupasjon , og det var viktig å legge grunnlaget for et « Gutta på Skauen II » .
I Italia var det den innenlandske kommunistbevegelsen man fryktet .
Helt siden fascismens fall hadde kommunismen hatt sterk vind i seilene – større enn i noe annet demokratisk land , mens de norske kommunistene raskt var satt ut av spill .
USA hadde god grunn til å frykte sosial uro i Italia , og kan godt ha støttet Borghese-kuppet , som med nød og neppe ble avverget .
Fanebust medgir at amerikanerne ønsket at italiensk Stay Behind skulle engasjere seg mer mot den indre fienden , men går ikke inn på forbindelsen mellom post-fascister og den øvrige høyresida , sterkt representert i militæret , politiet , adelen og næringslivet .
Om det derfra kan trekkes linjer til høyrevridd terror utført av folk med tilgang til avansert våpenteknologi – denslags ting « den hemmelige hæren » disponerte – er ikke gitt .
Alt sånt var jo hemmelig .
Reparatør
En betenkning rundt relasjonen mellom de høyreorienterte motstandsfolkene og kommunistiske partisaner av Osvald-typen under krigen , burde også være interessant i lys av Stay Behind .
Kommunister blir jo stadig beskyldt for å få støtte fra utlandet og drive med hemmelig våpentrening , mens disse som faktisk gjorde det , sjelden får noe mistankens lys over seg .
Her kunne Fanebust hatt nytte av å se på fellestrekk blant antikommunister , inkludert fascister og nazister , istedenfor å opptre som reparatør av den norske illusjonen om velmenende konsensus .
Det jeg savner mest , er likevel linjer til norske forløpere .
Var ikke egentlig 20-tallets Samfundsvern og Samfundshjelp omtrent det samme som Stay Behind – et væpnet , frivillig korps av iherdige antikommunister med bånd til næringslivet , storbønder og hæren ?
Hvem var datidens rittmestere ?
