En dåres forsvarstale
Per Sandberg forteller historien om sitt politiske fall uten å forstå sin egen rolle .
ANMELDELSE :
Per Sandberg og Bahareh Letnes har vært igjennom turbulente tider .
Med boka « Fremmede makter har flyttet inn » får vi historien sett fra deres perspektiv .
Det er uten tvil spesiell lesning .
Framfor alt kapitlene om den tidligere fiskeriministerens opplevelse av hendelsene .
For mens Letnes har et avklart forhold til sin fortid , er det åpenbart at Sandberg ennå ikke har utviklet en distanse til sine opplevelser .
Hans historie er temperamentsfull og følelsesladet fortalt , spekket med saftige personkarakteristikker og blottet for evne til å se seg selv utenfra .
Sandberg står i en klasse for seg når det gjelder å rettferdiggjøre sine egne handlinger og feilsteg , og sin grenseløse politiske naivitet .
I stedet for å fortelle historien om en forelsket mann midt i et opprivende samlivsbrudd , velger han å anklage absolutt alle andre for sitt politiske fall og den politiske farsen han lagde med feriereisen til Iran .
Ikke bare tar han et oppgjør med statsministeren for å ha gitt ham « munnkurv » , partikolleger for å ha dolket ham i ryggen , politiske motstandere , presse og eksperter , men også eks-kona , bloggere og nettroll går han til angrep på .
Det etterlater inntrykket av at vi har å gjøre med en forfatter som kanskje burde ha ventet litt med å fortelle sin historie offentlig .
« Muligens er jeg paranoid » , skriver han et sted .
Det tror jeg er å overdrive .
Men ingenting tyder på at Sandberg ser den rollen han selv spilte i sitt livs drama .
Eksemplene er så mange at jeg nøyer meg med åpningen .
Etter å ha fortalt hvordan han brast i gråt etter at statsministeren hadde spurt hvordan han hadde det dagen han gikk av som minister , angriper han ekskona - statssekretæren .
« Konflikten mellom min tidligere hustru og meg startet det hele » .
Først mange kapitler senere forteller han at han møtte sin nåværende samboer sommeren før separasjonen og hvordan deres forhold utviklet seg fram til de ble kjærester to-tre måneder etter separasjonen .
Denne historien setter ekskonas reaksjoner inn i et forklarende lys .
Det hadde kledd Sandberg om han hadde vært litt mer raus mot sin sønns mor innledningsvis , og ikke gjort konflikten med henne til årsaken til det hele .
For det er det ingen grunn til .
I denne boka fremstår Sandberg som en don quijote-skikkelse .
Han angriper vindmøller fordi han tror de er kjemper , og alle hans viderverdigheter forklares med kampen for sin hjertensdame .
Mot slutten skriver han i fullt alvor at han gikk av som minister fordi han fant seg en dame av utenlandsk opprinnelse .
Da har han glemt at han i åpningen fortalte at han gikk av fordi en minister og en statssekretær ikke kan ha et samlivsbrudd for åpen scene .
