Denne boka er så hinsides , at jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte
Utover omsorgen for seg og sine , er det ikke mye høysensitiv empati å spore hos mødrene Nordeng og Märtha .
BOK :
De selverklærte høysensitive mødrene Märtha Louise og Elisabeth Nordeng hevder begge de har såkalte høysensitive barn .
Nå følger de opp fjorårets « Født sensitiv » , med henvisning til høyst omdiskutert forskning , egne opplevelser og fiktive eksempler .
Her gir de råd til foreldre om disse skjøre « orkidébarna » , som i sine rette omgivelser blomstrer så mye vakrere enn alle andre .
Her forskes det visstnok intenst på å finne paralleller mellom et orkidégen og et høysensitivitetsgen .
Noen kjennetegn :
Høysensitive barn skal ifølge forfatterne være typisk milde , medfølende og kreative med evnen til å « gruble dypere enn andre » .
De er pliktoppfyllende , høflige og rettferdige .
De liker ikke plast og lyd , og kan som små heller foretrekke enkle naturlige leker , som å riste på en tom boks .
De har en finurlig humor , som aldri går ut over andre .
De er nemlig utstyrt med en sterk empati , og kan lett plages av å se for seg « fattige familier på flukt , de som ikke har penger nok til mat og må tigge » .
Spiser mer sanselig
Det er med andre ord ikke så mange gode egenskaper igjen til røkla , altså de lavsensitive .
De høysensitive mødrene synes heller ikke å være nevneverdig opptatt av verken dem eller de fattige .
Et nøkkelord er skjerming .
Du må tenke nøye gjennom hvor du bor , ikke i en trang støyende leilighet for eksempel .
Mindfulness og yoga er supert .
Steinerskolen likeså .
Den er viet et eget kapittel .
Naturbarnehager kan være fint , forutsatt at det ikke blir for macho .
Her vil høysensitive introverte barn heller foretrekke « å sette seg ned og plukke blomster , bygge et slott av steiner eller studere ei maurtue » .
Høysensitive introverte barn må ifølge Nordeng også få lov til å slippe å be lavsensitive ekstroverte barn i bursdagen sin , for sistnevnte har en tendens til å ødelegge den fine stemningen .
Disse sårbare barna tåler dårlig motstand og kritikk , spesielt når de slår seg vrange .
De « spiser mer sanselig enn andre » , og Nordeng fraråder å presse barn til å spise grønnsaker som utfordrer det skjøre sanseapparatet .
Selv har hun et traumatisk barndomsminne fra en vemmelig hotellbuffé i Danmark .
Hun holder seg også unna Bamseklubber i Syden , og sitter heller under parasollen med barneflokken rundt seg og kjenner på nærhet ( husk solkrem og vann ! ) .
Alternativt kan du gjøre som Märtha ; tilbringe halve påskeferien på den primitive hytta i Sikkilsdalen , resten med støy og gøy på Hafjell .
Her anbefales myke overganger .
Ungpikeflørt og gentleman
Boka er ført i pennen av journalist og kommunikasjonsrådgiver Kjersti Salvesen .
Hun synes sterkt inspirert av sentimentale ungpikebøker fra femtitallet :
Vi får høre at den lille prinsessen hadde sommerfugler i magen .
Om det skjøre lille barnet Elisabeth .
Om Nordengs sønn Ylvar som er en liten gentleman , og at flørting er spesielt vanskelig for høysensitiv ungdom , engstelige som de er for å såre andre .
Et typisk utdrag er fortellingen om da Nordeng var på togtur i Spania med sine fire høysensitive barn .
Hun hadde planlagt turen nøye , med tegnesaker , drikkeflasker og hver sin discman ( I-phone er fy ! ) .
« Barna satt som små engler – og da mor så at alle hadde det bra , tok hun selv fram strikketøyet og lente seg tilbake .
Det var ikke til å unngå å se at medpassasjerene var imponert , sier Elisabeth med glimt i øyet » .
Ikke akkurat ubeskjeden
Til å være både høysensitiv og introvert er Nordeng påfallende ubeskjeden , og dominerer mye av fortellingen .
Märtha er langt mer forsiktig når hun forteller om barna og sin egen barndom .
Dette har forfatteren forsøkt å bøte på med noen snurrige sammenlikninger .
Som at Märthas høysensitive datter har en finurlig humor , med henvising til bestefar kongen som kalte Sonja et troll i et intervju på NRK .
Så vidt jeg vet , er ikke kong Harald høysensitiv .
Ikke for det .
Tallet er i sterk økning .
Vi lever visstnok i ei tid der følelser blir mer og mer akseptert :
« De høysensitive barna viser vei , og på den måten er de med på å bygge en ny verden » .
Så fint da !
En god start ville være om Cappelen Damm sendte noen eksemplarer av « Sensitive barn » til flyktningleirene i Syria .
