John Hart går seg vill i sin egen litterære hengemyr .
Forvirringens testament .
« Mørkets testament » ( « The Hush » ) blir markedsført som en frittstående oppfølger til John Harts bestselgende thriller « The Last Child » fra 2009 .
Sistnevnte kom på norsk i 2010 under tittelen « Det siste barnet » .
Også her hjemme ble denne boka en suksess .
« Mørkets testament » har derfor vært etterlengtet av mange .
Mange er nok også de som kommer til å føle seg grundig snytt under lesingen av Harts nye roman .
Det siste barnet
Men først et par ord om « Det siste barnet » , som man absolutt bør ha lest før man går løs på « Mørkets testament » .
Her møter vi den tretten år gamle Johnny Merrimon , og bestekompisen hans , Jack .
Johnnys tvillingsøster Alyssa har forsvunnet under mystiske omstendigheter , og familien har gått fullstendig opp i liminga .
Faren har dratt sin vei , og i hans sted troner nå en vaskekte psykopat som denger både gutten og mora .
Johnny kapsler seg inn i en slags selvkomponert naturreligion , og i en blind tro på at søsteren hans lever et sted der ute i elendigheten .
Det er ikke vanskelig å finne svakheter i denne romanen , men jammen vet Hart hvordan man smir en skikkelig pageturner .
En flott start
Også « Mørkets testament » virker lovende i starten .
Vi møter igjen vennene Johnny og Jack .
Nå ti år eldre .
Jack har akkurat begynt som advokat i et velrenommert firma i hjembyen .
Johnny har mer eller mindre meldt seg ut av samfunnet , og frister tilværelsen som omstreifer i et enormt myrområde nord for byen .
Dette landskapet spiller også en rolle i « Det siste barnet » , og når « Mørkets testament » åpner , har Johnny arvet en stor del av det .
Han er ung og sterk , og kjenner skogen og myrene som sin egen tomme bukselomme .
Hart leverer nydelige naturskildringer , og viser en detaljkunnskap om fugle- og dyreliv som få forfattere har .
På den andre siden får vi fortellingen om streitingen Jack , som vil opp og fram , men som – selvsagt – også vil være Johnnys aller beste venn .
Som på grunn av noe skattetull plutselig risikerer å miste hele eiendommen .
Han trenger rett og slett en advokat .
Helst gratis .
Og inn fra sidelinja kommer så den gåtefulle , knallharde og lidenskapelige Leslie Green som kan hjelpe ham ut av knipa .
Hvis hun vil .
Metafysisk vissvass
Allerede tidlig i fortellingen får vi vite at det knytter seg myter og mystikk til området der Johnny holder til .
Her inne i de utilgjengelige sumpene har forfedrene hans jaktet , og her finnes gamle bosetninger etter frigitte slaver .
Hart trekker også fortellingen tilbake til fortidens Afrika , og til beretninger om høvdinger og guder .
Alt dette er selvfølgelig utmerket , og vitner om en forfatter med betydelige ambisjoner .
Men ca halvveis i bokas fem hundre siders lange løp , går det galt .
Jeg har ingen ting i mot at det bringes fantastiske elementer inn i en ellers realistisk tekst , men her går det plutselig over alle støvelskaft .
Johnny , som på et tidspunkt blir overfalt , og får knust kneskålene , samt ødelagt det ene øyet , blir av et « noe » som vi aldri får vite hva er , slept inn i myra , og helbredet hundre prosent i løp av et par dager .
De som er hans fiender , blir av det samme spøkelset drept og torturert på de mest fantastiske måter .
En blir korsfestet i løse lufta , dusinvis bare forsvinner for alltid .
Og som bindemiddel :
Side opp og side ned med bruddstykker av myter og sagn og tull og tro , og det så fragmentert og drepende kjedelig at jeg til slutt fikk mest lyst til å gå i myra selv , og bare glemme både Hart og det tøvete testamentet hans .
