Romanfigurene lever langt farligere enn forfatteren i ny ungdomsroman
Høydramatisk om gisselsituasjon på norsk skole .
« Dette er sjansen min .
Mange tror jeg bare er selvopptatt og dum .
Nå skal jeg vise hva jeg er god for » , sier en av hovedpersonene i Annette Münchs nye , høydramatiske ungdomsroman « Dropout » .
Den handler om tre gutter som vil sprenge skolen sin i lufta – som hevn for at de aldri ble sett og hørt , og for å få politikerne « til å våkne » og endre systemet .
Systemet som har gjort dem til tapere og « dropouts » .
Sitatet tilhører riktignok ikke noen av dem , men derimot ei jente som er på feil sted til feil tid , og som har sine egne demoner å kjempe mot .
Münch favner mange kjente ungdomsproblemer i romanen .
Vil bli sett
Hun fikk Brageprisen for sin forrige roman , « Badboy : Steroid » , om en hovedperson som misbruker anabole steroider .
Det er en badboy i den nye boka også , men rollelista inkluderer også et mobbeoffer , en rikmannssønn som har mistet alt , og to motpoler av noen venninner :
Bloggeren med spiseforstyrrelser og streberen som vakler under vekta av egen idealisme og skyhøye ambisjoner .
Som skriver sangtekster om hvordan « kapitalisme kveler folks frihet » .
De er alle karakterer vi har møtt og hørt om før , og det er nok hovedproblemet med romanen .
De blir overtydelige stereotypier istedenfor interessante skikkelser man blir nysgjerrig på .
Det til tross for at de får mye taletid hver .
Perspektivet skifter mellom dem for hvert kapittel .
Slik avslører Münch at selv om stemmene deres er noe forskjellige – to av gutta snakker bredere og mindre normert enn jentene og rikmannssønnen – har de mer til felles enn de tror selv .
De har alle et brennende behov for å bli sett og forstått .
Av medelever , politikere og ansvarshavende , eller av fraværende foreldre .
Først og fremst spenning
Det er fint vist , men litt uklart hvor forfatteren vil med det .
Vil hun vise at guttas frustrasjon over ikke å bli sett resulterer i vold og aggresjon , mens jenter bare skader seg selv ?
Trolig ikke , for gutta i denne boka ønsker egentlig ikke å skade noen , og de har også andre underliggende motiver , kommer det fram etter hvert .
Kanskje er budskapet at hele samfunnet taper på at vi ikke tar ungdomsproblemer på alvor .
Men ungdomsproblemer blir allerede debattert i mange sammenhenger , og denne romanen kommer ikke med så veldig mange nye tanker og resonnementer .
Ei heller oppfordrer den leserne til å tenke nytt .
Den går ikke i dybden på hva som ligger bak ungdommenes problemer og hvem som egentlig har sviktet dem .
Forklaringene blir overfladisk og lettvint presentert .
Da fungerer boka bedre som en ren spenningshistorie .
Münch kan håndverket , hun bruker språket effektivt og gir plass til mye handling og kjappe dialoger .
En del lengre beskrivelser og assosiasjoner fra hovedpersonene løser opp innimellom .
Her er også noen språklige bilder , men de er korte og konsise :
« Plutselig er det som om redselen eksploderer » .
Samtidig er det en del klisjéfylte formuleringer , en av jentene « føler at beina skal svikte under henne » , og vet « at verden aldri vil bli den samme igjen » .
Men utover i boka intensiveres handlingen , og pulsen øker både hos leseren og romanfigurene .
Det er proft og flinkt gjort , men også veldig trygt .
Litt tryggere enn jeg ville ventet fra en prisvinnende ungdomsbokforfatter .
