« Manus om anus » -forfatterne virker livredde for ikke å være provoserende nok
Plump rumpehumor .
Er det én ting du ikke skal være i tvil om etter å ha lest « Manus om anus » , så er det at anus er gøy .
Kjempegøy .
Hylende morsomt .
Og det er hvert fall ikke flaut .
« Selv Gud sitter på dass og driter innimellom » .
Også analsex er helt naturlig og kjempedeilig .
Men om du for eksempel skulle få en ubendig trang til å kjøre Bibelen opp der bak , så husk å rulle den sammen og teip den godt .
Her er Koranen forresten et bedre alternativ , råder forfatterne , for den er mindre .
Ingenting er hellig for forfatterne av denne moro-boka om anus , skrevet av de to fastlegene Kaveh Rashidi og Jonas Kinge Bergland .
Rashidi er i tillegg paneldeltaker i TV2-programmet Helsekontrollen .
Mens Jonas Kinge Bergland er standup-komiker , og vinner av Komiprisen 2017 .
Multi-begavelsen Bergland har også illustrert boka , med humoristiske svart-hvite vitsetegninger .
Krampaktig og plumpt
« Vi har gått gjennom mye ræva fagstoff , for å være sikre på at det ikke er noen hull i kunnskapen vi presenterer » , forsikrer forfatterne oss om med den rumpe-humoren som gjennomsyrer boka .
Mens de eksempelvis forteller at fox-tail kan være gøy å ha i rumpa , og « uansett er det uendelig mange ganger bedre enn å pule en rev » .
Denne muntlige teenage-aktige stilen blir etter hvert ganske anmassende .
Heseblesende over i det krampaktige , plump over i det pinlige .
Nå er det selvsagt ikke bare rumpehumor her .
Forfatterne skriver utførlig om sykdommer i anus , rumpekløe , forstoppelse , tarmkreft og hemoroider .
Om rare dyr som både spiser og skiter gjennom samme åpning .
For min del liker jeg best de mange historiske kuriositetene .
Som at Ludvig 14. ble helbredet for sin analfistel takket være et spesialinstrument utviklet av den kongelige frisør .
Eller at de i England trodde tobakksrøyk i anus kunne redde mennesker fra drukningsdøden .
Men også når det gjelder død og sykdom virker forfatterne livredde for at de unge leserne ikke skal synes stoffet er gøyalt nok .
Som når de skriver om en koreansk kvinne som døde etter å ha blitt analfistet i en halvtime :
« Dette har vært voldsomme saker .
Den døde dama var rett og slett revet i filler baki der og i tarmen . »
Ræva tittel
Selv har Rashidi og Bergland en kjepphøy , nærmest faderlig , selvtillit på egen og legestandens vegne ; « Vi leger » gjør ditt og vet datt .
Andre får så hatten passer .
Akupunktører holder på med noe eldgammelt som aldri har fungert og aldri vil fungere , fastslår de .
Mens Freud og hans « psykoanalyse » ( i gåsetegn ) generelt bare er ganske komisk , med sin lære om at personligheten din formes av « hvordan dine foreldre lærte deg å drite på dass » .
Forfatterne lover en oppfølger til « Manus om anus » - en nokså ræva tittel , om jeg skal bruke forfatternes språk .
Den skal hete « Læren om blæren » .
Om Rashidi og Bergland har litt større ambisjoner enn å lage moro-bøker best egnet til nachspiel , kan det lønne seg for dem å skru seg ned noen hakk i oppfølgeren .
