Boka hans vil neppe gjøre Youtube mindre eksotisk for voksengenerasjonen
Den nye kjendisoppskriften .
Det er ikke sikkert du har hørt om Dennis Vareide før .
Kanskje så du ham for første gang da han dukket opp på « Farmen Kjendis » 1. januar , og lurte på hva han gjorde der .
For det er få ting som representerer et så tydelig generasjonsskille som kjennskap til Youtube-kjendiser .
27-åringen er blant Norges mest kjente i kategorien , og lever av å lage videosnutter .
Han har flere Youtube-kanaler , hvorav de fire største har omkring 730 000 abonnenter til sammen .
Den mest kjente , som han nå vil legge ned , er « Prebz og Dennis » .
Den har han driftet sammen med makker Preben Fjell , og i fjor fikk de sin egen kinofilm .
De har hatt programmer på P3 og TV2 , og nå kroner Vareide verket med det ultimate kjendisbeviset :
Sin egen selvbiografi .
Den kommer nok ikke til å minske generasjonsskillet .
Pengefokusert
« Kongen av gutterommet » holder for så vidt hva den lover i undertittelen , « Hvordan jeg ble verdens største Youtube-stjerne på norsk » .
Vi får en grundig innføring i den for mange nokså eksotiske verdenen han er en del av .
Hvordan det hele startet , hvordan han bygget seg opp , fikk kontakter , ideer , kontrakter og lærdommer .
Han startet med å lage små animerte trailere til dataspillet Minecraft , senere ble det videoer av egen dataspilling - en egen , svær kategori på Youtube .
Han har også laget egne Minecraft-spill i spillet , men det Prebz og Dennis er mest kjent for , er Jackass-aktige stunts og tøys med kompisene .
Det er interessant å få innblikk i en bransje med så mye penger og innflytelse , men som unndrar seg mange av spillereglene som tradisjonelle medier forholder seg til .
Både fordi de involverte er så unge og uerfarne , og fordi samarbeidet går på kryss og tvers av landegrensene .
Vareide forteller ærlig om sin bratte læringskurve , når det gjelder alt fra skattebetaling til etisk ansvar overfor unge seere .
Men så veldig dypt går han ikke .
Han er mer opptatt av å snakke om alle de økonomiske tabbene han har gjort .
Hvor mange penger han kunne tjent hvis han beholdt de aksjene , sikret seg en bedre avtale der , satset mer på den typen videoer .
Boka er i det hele tatt veldig pengefiksert , og det blir til tider vel mye oppramsing av tall og avtaler .
Språkrot
Historien er fortalt i jeg-form , men ført i pennen av NRK-journalist Webjørn S. Espeland .
Han har nok forsøkt å live opp teksten litt , med snappy og av og til cliffhanger-aktige kapittelavslutninger ( « det var ikke det siste vi så av xxx. » ) , samt lett ironi .
Som når Vareide forteller om det nye huset med den store hagen som familien flyttet inn i da han var liten :
« Her lå alt til rette for å sitte inne og spille Nintendo 64 . »
Likevel framstår boka uredigert .
For det første er fortellingen paddeflat .
Her er riktignok noen forsøk på å hause opp viktige hendelser med språklige virkemidler , som cliffhangerne .
Men både stort og smått kommer i kronologisk rekkefølge , uten noen samlende struktur som løfter det ene over det andre .
Det andre er språket .
Det er stort sett muntlig og uhøytidelig , med ord som « samma » i stedet for « samme » , og opplysninger som at Prebz , altså bestekompisen , studerte « norsk eller noe » .
Det er ok , en historie i jeg-form bør ha stemmen til jeg-personen .
Men rett som det er dukker det opp blomstrende formuleringer som trolig er ment å variere språket , men som neppe er noe hovedpersonen har sagt høyt :
« Nugatti » blir forvansket til « det sukkersøte pålegget » og « den røde boksen med sjokoladepålegg » , i samme avsnitt .
Prebz og Preben blir brukt om hverandre , før han plutselig blir til « den sjenerte bergenseren fra Sotra » .
Miksen av forsøksvis litterære formuleringer og muntlig språk er merkelig , særlig når det muntlige språket er så rotete .
For eksempel får vi høre at en youtuber « hadde kjempehøy kvalitet på humoren sin » .
Mye er også direkte feil :
« forslag på » blir brukt i stedet for « forslag til » , « på full vei inn i » i stedet for « full fart inn i » , og seerne blir omtalt som « dediserte » i stedet for « dedikerte » .
Problematisk sjanger
Jeg tar meg i å ønske meg bort fra trenden der kjendiser forteller sin egen historie ( til en medforfatter ) .
For markedsavdelingene er det kanskje lettere å få oss til å tro at vi kommer tett på objektet i slike bøker , sammenlignet med uavhengige biografier og portrettbøker .
Men er det egentlig sant ?
Noen av de fineste partiene her , er kapitlene der Vareide forteller hvor nervøs han kan være i sosiale settinger .
Han som snakker til hundretusener av mennesker gjennom videosnuttene sine , har vært livredd for å stå foran forsamlinger IRL .
Når han forteller om dette , trekker han oss med bak scenen , og boka blir det den nok er ment å være .
Men oftere bærer den preg av å være en enetale .
Som når han snakker om konflikter med andre Youtubere .
Jeg tror ikke det er helt usannsynlig at en profesjonell forfatter med frie tøyler kunne brakt oss enda nærmere , ved å gi et mer fullstendig bilde av en av nett-kjendisen .
Som selvbiografi er dette en bok for den ivrigste fansen , de som drømmer om en Youtube-karriere selv , og som jakter på tips overalt .
For oss andre blir den fort trøttende lesning .
