Bana Alabed ( 8 ) forteller hjerteskjærende , men utydelig om krigen i Syria
Et barns blikk på krigen i ny bok .
Det siste året er det kommet flere bøker som på hver sin måte kaster lys over borgerkrigen i Syria .
Den mest omtalte er Cecilie Hellestveits « Syria » fra i fjor vår .
Med stor kunnskap analyserer hun konfliktens historiske bakgrunn og utvikling .
I høst kom Bendik Sørvig med en reportasjebok , som også har tittelen « Syria » .
Med utgangspunkt i et knippe enkeltmennesker skildrer han hvordan
Den arabiske våren forvandlet seg til borgerkrig .
Nå foreligger en oversatt bok med en ganske annen innfallsvinkel .
Kortvarig idyll
« Kjære verden » skildrer krigen fra et barns perspektiv .
Forfatteren er åtte år gamle Bana Alabed .
Hun ble født i et fredelig Aleppo , en av verdens eldste byer hvor det sammenhengende har bodd mennesker .
Nå ligger store deler av byen i ruiner , og Bana er blitt en av millioner syriske flyktninger i Tyrkia .
Boka begynner med idylliske barndomsskildringer .
Vi møter en snill far som lærer henne å svømme , omtenksomme besteforeldre , og en kjærlig mor som leser godnatthistorier .
Men en dag blir faren arrestert av regimets hemmelige politi .
Kort tid etter at han er blitt sluppet fri , forsvinner to av hennes onkler .
Ingen av dem har vendt tilbake .
Lyden av bomber
Da regimet begynner å bombe hennes nabolag i Øst-Aleppo , lærer hun seg å skjelne lyden av de ulike bombene fra hverandre .
« En er som en bilmotor ruser , vroom , vroom , og så bang .
En sier liksom bap , bap , bap hele veien ned .
Det er en klasebombe [ …] » .
Når bombingen får fatale konsekvenser i nabolaget , forlater familien byen .
Om bord i busser som stinker av avføring tar de seg til Tyrkia sammen med tusenvis av andre mennesker .
Bana begynte å twitre om sine opplevelser i 2015 .
Meldingene rørte tusenvis av mennesker og i skrivende stund har hun over 350 000 følgere .
En av dem er J.K. Rowling , som i en blurb kaller boka « vitnesbyrdet til et barn som har utholdt det utenkelige » .
Få fakta
I forordet takker Bana sin mor og sin redaktør for hjelp til å skrive historien på engelsk , og altså ikke på sitt morsmål , arabisk .
Det kan være grunnen til at skildringene tidvis blir utydelige .
Selv om boka er utstyrt med fotografier og et knippe tekster skrevet av moren , får jeg ikke helt tak på Banas og familiens historie .
Årstall forekommer ikke , og navn på de ulike gruppene som sloss i byen , er stort sett utelatt .
« Kjære verden » er først og fremst en fortelling om et barns traumatiske opplevelser av krig og usvikelige håp om fred .
Ikke minst med tanke på yngre lesere , kunne den med fordel ha fortalt mer om borgerkrigen .
Slik at Banas hjerteskjærende historie hadde blitt litt mer forståelig .
