Denne Tegneserie-reiseboka har hatt litt for lave ambisjoner
Men Øystein Runde og Ida Neverdahl er en original reisebokduo .
Reiseskildringer i tegneserieform har blitt en populær sjanger .
Franske Guy Delisle har skrevet fra Nord-Korea og Israel , og norske Jason har utgitt bok om en pilegrimstur i Spania .
Øystein Runde ( f . 1979 ) og Ida Neverdahl ( f . 1993 ) etablerte seg som en original og morsom reiseduo med boka « Moskva » fra 2013 .
Gjennom både sine særegne stiler og sans for det sære , ga de et spennende innblikk i Russland .
Nå har de vendt nesa andre vei , mot USA .
Historiemessig utakt
Historien begynner med Neverdahls avrundede og mangainspirerte tegninger i pastellfarger .
Neverdahl har kommet til Los Angeles en god stund før Runde .
Allerede her begynner historien å trave i utakt .
De to vennene har ikke noe felles mål , annet enn at de skal være i L.A. en stund .
Rundes tegninger er mer stringente og fokuserte , og han skriver på nynorsk .
Vekselvirkningen mellom de to tegnernes stiler fungerer like godt her som i « Moskva » .
Det er også morsomt å se deres ulike framstillinger av samme mennesker og situasjoner .
Slurv og surr
Bokas problem ligger i det fortellertekniske .
Hele prosjektet virker vagt og hastverksmessig gjennomført .
Tittelen , « Hvordan kan Los Angeles knuse hjertet mitt ? » , får vi aldri noe svar på .
Tematikken begrenser seg til at Runde har fått en kjæreste i Norge mens Neverdahl dater flere i L.A. Særlig Neverdahls deler inneholder også unødvendig mange skrivefeil og en slurvete font .
Når Jack Black plutselig går forbi og sier « cool art » , minner det raske møtet meg først og fremst om at boka er litt som Black ’ s dårligste filmer :
En rekke sketsjer og hendelser uten en klar handlingskurve .
For hvor denne fortellingen skal , bortsett fra hjem igjen , er aldri et spenningsmoment .
Slapp satire
I « Moskva » byr Runde og Neverdahl på en ellevill Putinfantasi som er ganske morsom .
Trump er kanskje vanskeligere å karikere , han er jo allerede ihjelkarikert .
Men å tegne han som en babyaktig mann i bokser blir vel fantasiløst .
Runde og Neverdahl underbygger også denne kritikken ved å trykke Christian Blooms karikaturtegning av Trump på baksiden av boka .
Ambisjonene har ikke vært høye når de heller trykker andres karikaturer enn å lage noen nytenkende selv .
« Moskva » -boka var leseverdig fordi Runde og Neverdahl har en utvilsom kjemi , samtidig som de så byen på nye og friske måter .
Å lage noe originalt om USA er mer krevende .
Og det virker ikke som de har prøvd heller .
Boka er mest et referat av tilfeldige ting de har gjort .
Neste gang bør de to reisepartnerne derfor dra til et mer eksotisk sted , eller i det minste forsøke å formidle mer om det landet de er i .
