Ikke med min beste vilje kan jeg se at dette er noen vellykket utgivelse
Sumaya Jirde Alis diktsamling framstår altfor uferdig .
Det er et beundringsverdig eksistensielt trykk i mye av det Sumaya Jirde Ali skriver .
Erfaringen av å være sort i huden og muslim blir overbevisende framstilt ( riktignok som noe folk med annen bakgrunn umulig kan fatte fullt ut ) .
Problemet med denne diktsamlingen er at den ikke bringer så mye mer enn noen få livsnære eksempler på fremmedkulturell erfaring .
Som poesi holder den ikke mål .
Når poeten er født i 1997 , er det kanskje for strengt å sammenlikne med etablerte poeter ?
Nei .
Så fort en bok blir utgitt , må den tåle sammenlikning med andre utgivelser .
Noe annet ville dessuten være en bjørnetjeneste til et begavet menneske som Sumaya Jirde Ali .
Få blinkskudd
Særlig oppfatter jeg at boka i passasjer blir for umoden .
Dét kan kanskje unnskyldes med poetens unge alder ?
Jeg syns ikke det .
Dette her er ikke overbevisende :
« Jeg tenker på hvordan det mørke / blir assosiert med noe dårlig .
/ På hvordan du aldri vil kjenne / følelsen som kommer / når du innser at det finnes kun en foundation for din hudfarge / mens det finnes over tjue / for de hvite nyansene . »
Nå finnes det mer vellykkede passasjer enn denne i « Kvinner som hater menn » .
For eksempel :
« Du ber meg vise hud / så jeg kan bevise / et ustødig forhold til Gud .
/ Da liker du meg bedre / du liker å fornedre » .
Rimet fungerer greit , og utrykket « et ustødig forhold til Gud » er regelrett minneverdig – men det er svært få slike blinkskudd i « Kvinner som hater menn » .
Diktet som dreier seg om en skoleklasses diskusjoner av slaverihistorie , islam og Somalia , er ikke så verst .
Men slutten på diktet er ikke bare upoetisk , den er direkte slapp :
« Å være flere minoriteter i en / er det samme som å være fanget i en endeløs storm .
/ Man synes så godt , der alle andre er nøytrale . »
Mangler redigering
Enkelte av diktene er på engelsk .
Disse virker minst like vellykkede som de norskspråklige .
Noen få steder kan man få inntrykk av en lett « gebrokken » norsk språkføring , som her :
« Jeg er neglene som knekker / under drakampen ungen din initierer i sin fulle fem » .
Dette er ikke god norsk .
For så vidt gjør nettopp dét denne formuleringen mer interessant enn mye annet i boka .
Men den tidvis halvnorske uttrykksmåten blir ikke utnyttet på noen effektiv måte .
Det virker mer som noe forlaget har oversett .
Ikke med min beste vilje kan jeg se at dette er noen vellykket utgivelse .
Dessverre .
Til tross for at noen av tekstene gjør inntrykk rent eksistensielt , og til tross for at Sumaya Jirde Ali utvilsomt har et språklig talent , framstår denne boka som altfor uferdig .
Eller kanskje rett og slett prematur .
Konklusjonen må bli at « Kvinner som hater menn » ville vunnet en god del på å bli mer kritisk redigert .
Her virker det som om alt som har falt poeten inn , har blitt stående på trykk .
Slik blir det ikke gode diktutgivelser av .
