Stein Torleif Bjellas bokdebut virker grunnleggende uambisiøs
Tar seg i å savne musikken .
Stein Torleif Bjella er en bejublet trubadur med underfundige tekster , innbefattet gullkorn som « psykisk kan du vera sjøl » .
Når han nå har gitt seg i kast med dikt i bokform , er det uten rim og uten verseform eller tydelig rytme .
Det fungerer bare sånn passe .
Man tar seg i å savne musikken , og de fastere formene den gjerne fører med seg .
Knekkprosa
Diktene i Jordsjukantologien er utpreget « knekkprosa » , det vil si alminnelig prosa , som er satt opp på boksiden som dikt , altså med ujevn høyremarg ( derav navnet knekkprosa : prosaen er « knekt » ved slutten av hver verselinje ) .
I knekkprosa blir selve ordvalget og ordsammenstillingen altavgjørende .
De færreste av disse diktene klarer å bringe nok meningstyngde til at valget av så fri form virker tilstrekkelig motivert .
Det dreier seg selvsagt om livet på bygda .
Flere personer kommer til orde , de refereres gjerne til ved navn , og i slutten av boka finnes det to sider med presentasjon av de viktigste karakterene .
Grunnleggende i Stein Torleif Bjellas dikt er fortellingen :
Det gjør at diktene framstår særdeles tradisjonelle , og rett og slett en smule trauste .
En svært sjelden gang kommer noe som kan kalles et poetisk bilde :
« Einsemda kom / som storauren oppover bekken .
/ I mørkeret . »
Uambisiøs
Jeg tar meg i å gripe etter de verselinjene der betydningen ikke er helt åpenbar eller selvforklarende .
Her blir jeg interessert :
« Du veit sjølv når du er fri .
/ Det er forskjell på lidenskap og samanbrot . »
I dette tilfellet blir leseren liksom invitert til å fundere videre på ordene .
Sammenstillingen av de to setningene fungerer .
Men det er altfor få slike innslag i denne boka .
Grunnleggende overrasket over denne diktutgivelsen er jeg ikke .
Den er omtrent som man kan forvente når en sanglyriker forsøker seg på dikt i skriftlig form .
De to formene er grunnleggende forskjellige , og det er ikke gitt at en god sangtekstforfatter framstår som en god poet i bokform .
Framfor alt slår denne boka meg som grunnleggende uambisiøs .
Og en viss ambisjon kreves for at dikt i bokform skal fungere godt .
