Det er lenge siden anmelderen har kjedet seg så ettertrykkelig
Jonathan Safran Foers første roman på ti år er tom på innsiden .
« Innsiden av tilværelsen ble langt mindre enn utsiden , og dermed ble det skapt et hulrom , en tomhet » , heter det i Jonathan Safran Foers tredje roman .
Sitatet skal være et bilde på den nevrotiske hovedpersonen Jacobs tomme liv og skrantende ekteskap .
Det skal også være et bilde på staten Israel , som i denne boka står i fare for å utslettes gjennom et jordskjelv .
Ironisk nok sier sitatet aller mest om romanen selv .
For i det ytre fremstår « Her er jeg » som en overveldende intelligent , rik og språklig leken roman , men om du skreller bort alle gjentagelsene og den anmassende skvaldringen , så skrumper boka inn til nesten ingenting .
Jødisk identitet
Vi er i Washington DC .
Jacob skriver manus for en tv-serie , kona Julia er arkitekt .
Det sexløse ekteskapet skranter , og nå skal deres eldste sønn Sam feire bar mitsva .
Han nekter , og tilbringer mesteparten av tiden foran datamaskinen med sin avatar Samanta , avbrutt av en så heftig tvangsonanering at det går på helsa løs .
« Det var følelsen av å være jødisk .
Men hva gikk den følelsen ut på ? » spør Jacob seg selv , og føyer seg med det i en amerikansk-jødisk litterær tradisjon , sammen med navn som Saul Bellow , Isaac B. Singer , Phillip Roth .
Foer derimot , virker mer som en parodi på Woody Allen , med sin hypomane utgave av den nevrotiske amerikanske jødens identitetsproblemer .
Midtveis har han lagt inn et jordskjelv i Israel som truer med å utslette staten .
Dette for å si noe om amerikanske jøders forhold til det lovede land .
Men også dette drukner i uendelige og innforståtte dialoger om en salig blanding av trivialiteter , sexproblemer og Holocaust .
Oppskrytt
Foer ble regnet som en litterær sensasjon da han debuterte med « Alt ble klart og tydelig » ( 2003 ) .
Mottagelsen av forfatterskapet hans har likevel vært blandet , og i 2013 havnet han på Huffington Posts liste over Amerikas femten mest oppskrytte forfattere .
« Her er jeg » viser at han fortjener den plassen .
