Les anmeldelsen av boka til Vigdis Hjorths søster
Hun har skrevet en roman uten litterær troverdighet , urettferdig nok .
Premissene for romanen stemmer ikke .
« Det står i Aftenposten at han er en overgriper .
( ... ) Endelig hadde
Vera sagt det like ut : i full offentlighet påstått at pappa var en pedofil , en incestforbryter .
Han lå i graven .
Ingvill og jeg var nødt til å stille opp til hans forsvar . »
Passasjen er hentet fra annen del av « Fri vilje » .
Den er ifølge forfatteren Helga Hjorth et fiktivt tilsvar til storesøsteren Vigdis Hjorts roman « Arv og miljø » .
Men premissene for romanen stemmer ikke .
Vigdis Hjorth har aldri stått fram i Aftenposten og påstått at hennes far var pedofil .
Det betyr at Helga Hjorths « Fri vilje » også må leses som fiksjon .
Og her er den svak .
Unyanserte portretter
Forteller og jeg-person i romanen heter Nina .
Hun er yngst i en søskenflokk på fire .
Hun forteller om et smertefullt arveoppgjør i familien , der de to yngre søstrene får familiehyttene , og spesielt den eldre broren reagerer sterkt .
Storesøsteren Vera er en hensynsløs forfatter , som utleverer familien i nesten samtlige romaner .
Hun har alltid vært dramatisk og familiens midtpunkt .
Nina selv blir knapt lagt merke til .
Fortellerstemmen Nina framstår som uskylden selv , over i det infantile .
Foreldrene framstilles som eiegode , og spesielt farsportrettet er svært unyansert .
« Jeg var aldri redd når det var pappa som kjørte båten .
Var det noen jeg var trygg på , så var det ham » , heter det .
Et annet sted fortelles det om farens reaksjon da morens elsker døde .
Faren hvisker nyheten med varsom røst , og tilbyr seg hensynsfullt å kjøre moren til begravelsen .
En reaksjon som virker helt absurd .
Et ess i ermet
I annen del slippes bomben .
Vera har skrevet en roman om incest , der hun påstår at faren var overgriper , og at verken søstrene eller moren tror henne .
Akkurat dette er godt .
Familiens hjelpeløshet overfor Veras påstander , og hvordan motbevise noe som ikke engang kan bevises .
Nina har et ess i ermet .
Hun har gått på skrivekurs og skriver selv på en roman .
Den romanen vi nå leser .
Siste del handler om skriveprosessen , samt at det dukker opp enda flere episoder der Vera åpenbart har brukt søsterens liv i sine romaner .
Den delen er kanskje den svakeste .
Aftenpostens anmelder mener denne boka vil skape avsky i det litterære miljøet .
Jeg kan ikke forstå hvorfor .
Vigdis Hjorth har aldri lagt skjul på at hun hensynsløst bruker sitt liv og sine nærmeste i sine romaner .
Mest av alt er hun hensynsløs mot seg selv .
Og det er der Helga Hjorths roman krakelerer .
Jeg-personen hamrer løs på Vera , mens hun selv og resten av familien framstår som lytefrie ofre .
Urettferdig nok gjør det « Fri vilje » til en roman helt uten litterær troverdighet .
