Du kan da ikke la det ende med dette , Ragde
Den avsluttende Neshov-boka trenger høyere tempo , mer action , og en langt mer spenstig avslutning .
« Berlinerpoplene » er en av Norges største boksuksesser .
Den var egentlig ment å være en trilogi , men etter ni års pause gledet Anne B . Ragde leserne i fjor med oppfølgeren « Alltid tilgivelse » .
Årets roman skal være den siste og avsluttende .
Her sliter Ragde .
Hun tværer ut stoff vi kjenner altfor godt , i en bok som både mangler driv og en samlende handling .
Avslutningen er heller dvask .
Boka begynner der den forrige sluttet .
Torunn fortsetter oppussingen av Neshov , og setter seg mer inn i jobben som begravelsesagent .
Og der Margido var den sentrale skikkelsen i « Tilgivelse » , er denne boka viet gamle Tormod .
Tidlig i serien ble det avslørt at den unnselige gamle mannen ikke var far til de tre brødrene Neshov , men deres halvbror .
Nå får vi innsikt i hans tragiske liv , og hans eneste og store kjærlighet .
Dette kjærlighetsforholdet forklarer også Tormods besettelse av krigslitteratur , som i forrige roman virket nokså formålsløs .
Hjerteskjærende
Historien fra krigen og portrettet av Tormod , er det bærende i denne romanen .
Her er Ragde god .
Beskrivelsen av hvordan den mektige faren Tallak herset med den unge odelsgutten er hjerteskjærende .
Det er også hendelsen som avslørte at Tormod var homoseksuell .
Liksom i « Alltid tilgivelse » benytter Ragde anledningen til å skildre et velfungerende sykehjem , i motsetning til det sykehjemmet der hennes mor endte sitt liv i den vakre boka « Jeg har et teppe i tusen farger » ( 2014 ) .
Ragde er også god når hun skildrer det rørende forholdet mellom Tormod og Torunn .
Utover det består « Liebhaberne » stort sett av trivielle gjentagelser fra de tidligere bøkene .
I Danmark starter riktignok Krumme på en slankekur , som forsurer det ellers så lykkelige familielivet til Erlend og Krumme , deres trillinger og to mødre .
Erlend trøster seg med å pusse opp herskapshuset som overklassegutten Krumme vokste opp i , med de detaljrike interiørskildringene vi kjenner fra tidligere bøker .
Men det er ingen handling , ikke noe som vekker oss lesere .
Matleie oppskrifter
Ragde har i hele denne serien brukt mye tid på interiør og matoppskrifter , men her er det som om hun bokstavelig talt er matlei .
Det er noe dødt og belærende i skildringen av alle matrettene vi får beskrevet i detalj .
Trivielt er det også , eksempelvis at bacon burde stekes i ovn og ikke i stekepanna .
« Liebhaberne » skal ifølge Ragde være den siste boka i serien .
Det kan jeg ikke helt forstå .
Det er noe amputert og uforløst ved avslutningen .
Som om Ragde bare har tenkt at her må hun sette et punktum .
