Betinget kjærlighet
Skildring av homofil barndom og ungdom som mangler driv og dybde .
Per Knutsen har , siden debuten i 1976 , gitt ut et 30-talls bøker for barn , ungdom og voksne .
Kjærlighet og forelskelse , ofte av den den vanskelige sorten og gjerne mellom menn , har vært tematisk fremtredende i forfatterskapet .
Knutsen er oppvokst på Hamarøy i Nordland , men bor nå i Bergen .
Handlingen i hans siste roman foregår således i barndommens verden ; vi aner å være et lite sted rundt Vestfjorden ved Lofoten i overgangen til 1960-tallet .
Der hans forrige voksenbok , « Gamle menns elskov » , i tråd med tittelen handlet om begjær mellom eldre menn , er det i Knutsens nye roman , « Broren til Hugo » , den andre delen av aldersskalaen som behandles .
Fortellingen følger lillebroren til Hugo , som heter Erkki , gjennom barndommen .
Sammen med storebroren vokser han opp i et enkelt hjem i en liten bygd på Nordlandskysten .
I familien er det en tøff tone , både verbalt og fysisk .
Det drikkes , bannes , gråtes og slås , i noenlunde vilkårlig rekkefølge , og alle andres væremåter og meninger blir skildret som « mannskit » .
Likevel er familien tett sammenknyttet , og det finnes en åpenbar kjærlighet mellom dem , selv om den aldri uttales direkte .
Vi forstår tidlig i fortellingen at Erkki ikke er helt som foreldrene ønsker han skal være .
Han har noe feminint over måten han går og står på , og han vil heller kle seg i nabojentens kjoler , enn kle hennes av .
Likevel er det storebroren Hugo som først skal avsløre sin interesse for gutter , og foreldrenes reaksjon kommer på ingen måte overraskende :
Det er en blanding av sinne , skam og ikke minst sorg som blusser opp , og de vil gjøre alt for at Hugo skal bli kvitt dette « helvetes , helvetes svineri » , som kaster skam over familien .
Det er i denne verden vi følger Erkki , der begjæret og den medfølgende skammen , samt frykten for utstøting , kjemper en destruktiv kamp i den unge gutten .
Det er liten tvil om at Knutsen kan sitt skrivehåndverk .
Han glimter også til med svært slående skildringer og dialoger , med presisjon og humor , noe som gjør den naturalistiske fremstillingen levelig for leseren .
Innholdsmessig er det naturlig å sammenligne boken med den unge franskmannen Èdouard Louis ’ debutsensasjon , « Farvel til Eddy Bellegueule » , som kom ut i 2014 .
Også i den møter vi en ung homofil gutt som vokser opp i en familie og i et samfunn der avvik fra stereotypiene forbindes med avsky og skam .
Sammenligningene med Louis ’ roman belyser imidlertid flere av svakhetene til Knutsens bok .
Først hvordan « Broren til Hugo » mangler det narrative drivet til sin franske slektning .
Så hvordan vi hos Knutsens heller aldri kommer dypt nok inn i romanpersonene , da deres eget språk sjelden klarer å holdes fast av fortelleren , som hele tiden fristes til å gripe inn .
Det gjør at personene aldri virkelig engasjerer .
Den største kontrasten mellom de to bøkene ligger likevel i hvordan den franske romanens sprengkraft i stor grad var mediert av dens aktualitet og sitt selvbiografiske forelegg .
Knutsens roman , lagt til årene like etter krigen , fremstår i så måte som vesentlig eldre og våtere krutt .
