Påbyggbøker til stryk
Lærebøkene i norsk gjør det ikke enklere for yrkesfagelever å oppnå generell studiekompetanse .
Kan lærebøker være medskyldige i den vanvittige høye strykprosenten i påbygg ?
Når to av norskbøkene ikke dekker kompetansemålene godt nok , må svaret bli ja .
« Påbygging til generell studiekompetanse er en avgrunn av stryk .
Det er få fag eller løp i videregående skole som på en så effektiv måte sørger for at elevene ikke fullfører . »
Ordene tilhører Trond Giske , som i høstens bok « La læreren være lærer » foreslår at påbygg blir lagt ned .
Det er nok flere årsaker til at strykprosenten ligger på 40 prosent , og en grunn kan være manglende kvalitetskontroll av læreverk .
Les også :
Påbygg er et tilbud til yrkesfagelever , som etter to år med yrkesfag kan ta et tredje « påbyggingsår » og få generell studiekompetanse .
Når det gjelder norskfaget , så avlegger påbygg-elevene de samme skriftlige og muntlig eksamener som elever som tar studiespesialiserende ( det som tidligere het gymnas ) .
Problemet med påbygg er altså den katastrofalt høye strykprosenten , noe jeg mener lærebøkene i norsk påbygging bør ta sin del av ansvaret for .
Verken « Kontakt » eller « Norsk for påbygging » holder et høyt nok faglig nivå , mens det tredje læreverket , « Signatur 3 » , man må nesten si heldigvis , oppfyller grunnleggende krav til læreverk på siste året i videregående skole .
« Signatur 3 » er den eneste norskboken som er myntet på både på studiespesialiserende og påbygg .
I norskfaget ser det altså ut til at påbyggelever får dårligere lærebøker enn elevene på studiespesialiserende .
Både « Kontakt » og « Norsk for påbygging « fremstår som ryddige og oversiktlige læreverk .
Ingen av dem er preget av lettvint « namedropping » eller fortettet informasjon .
« Norsk for påbygging » har valgt å fokusere på tematiske likheter mellom litteratur og språk før og nå , og oppfyller sånn sett lærerplanens målsetting om at norskfaget skal fremstå tematisk mer helhetlig.Problemet er at innholdet til tider blir for spinkelt , og det er for mange generelle kommentarer og for lite analyse av spesifikke tekstutdrag .
I gjennomgangen av renessansen nevnes Absalon Pederssøn Beyer , men boken unnlater å nevne hovedverket hans , « Norgis rike » .
En slik forglemmelse kan koste elever dyrt til eksamen .
Litteraturhistorien er helt gjennomgående preget av generelle fraser som gir elevene dårlig innblikk i hva som faktisk forventes til eksamen , eller analytisk forståelse de kan ha glede av i livet .
Boken siterer et utdrag fra Gerd Brantenbergs banebrytende roman « Egalias døtre » , for deretter å komme med følgende frase :
« Romanen handler om et samfunn som er snudd på hodet . »
Det er for tynt .
Les også :
« Signatur 3 » sin omtale av samme bok lyder som følger :
« Gerd Brantenberg vel å snu kvinne— og mannsrollene på hovudet .
I samfunnet Egalia har kvinnene all makt og styrer mødrelandet best , mens mennene er låglønte .
Ho byter også alle ord i språket som er bygde på ordet mann , med nye ord som er bygde på ordet kvinne .
Eit døme er at ordet menneske blir til kvinneske . »
Eksemplet viser forskjellen mellom de to lærebøkenes omgang med litteratur .
Og når « Norsk for påbygging » skriver om nyere lyrikk at « Det er vanskelig å trekke frem enkeltlyrikere i vår egen tid ( … ) » høres det mest ut som latskap .
Cappelen Damms bok for påbygg , « Kontakt » , fokuserer i første rekke på sentrale verk fra ulike epoker .
Den er grundigere i sin omgang med skjønnlitteratur enn « Norsk for påbygging » , men er derimot dårligere til å sette tekstene i en større sammenheng .
Psykoanalyse er et teoretisk perspektiv som nevnes , men ikke Charles Darwin og utviklingslæren !
Darwins tese om arv og miljø har påvirket litterære strømninger som naturalisme , og burde absolutt vært brukt til å belyse for eksempel tekstene til Amalie Skram .
Boken forteller heller ingenting om sentrale tenkere , slik som Jean Jacques Rousseau , hvis tanker om at sivilisasjon forderver mennesker inspirerte et vell av diktere i romantikken .
Når boken slik unngår å sette enkelttekster inn i et større teoretisk , historisk og samfunnsmessig sammenheng , svekker den muligheten for påbyggelever til å få like gode karakterer som elevene på studiespesialiserende .
De har nemlig langt fyldigere læreverk å forholde seg til .
Les også :
Dårlige lærebøker kan med andre ord være én av flere forklaringer på den høye strykprosenten på påbygg .
Trond Giske mener at å gjeninnføre statlig godkjenningsordning av læreverk ikke er veien å gå ( den ble nedlagt i 2000 ) , noe jeg er uenig i .
Kvalitetssikring av læreverk er for viktig og berører så mange , at den ikke kan overlates til Fritt Ord-finansierte bokanmeldere i en regionsavis alene .
