Et språklig forlis
Sexskildringene til Jon Michelet hadde neppe passert desken i Cupido .
De siste årene har forfatter Jon Michelet dedisert sin forfattergjerning til å skrive de neglisjerte krigsseilernes historie gjennom fire tykke bind .
Bøkene har blitt en kassasuksess for forlaget Oktober , og denne boken er allerede trykket i 37.500 eksemplarer.Dessverre blir det ikke stor litteratur selv om tematikken er viktig .
I fjerde bind av sjøfartsserien skildrer Michelet andre verdenskrig frem til D-dagen i Normandie .
Ved åpningen av romanen møter vi gjennomgangsfiguren Halvor Skramstad i New York , som blant mye annet har overlevd to torpederinger og en minesprengning .
Skogsmatrosen lengter etter sin irske kjæreste Muriel , og mønstrer på « Kronprins Olav » , som etter sigende skal til England .
Men han blir lurt , og tungt lastet med jagerfly og panservogner seiler skipet mot Gibraltar .
Vi følger ham og hans kolleger samtidig som vi holdes orientert om det som skjer i den store krigen andre steder :
I Nord-Afrika , ved Guadalcanal , i Stalingrad og i Norge .
Det hersker ikke tvil om at Michelet har lagt ned en betydelig mengde research i arbeidet med alle disse bindene .
I forordet navngis ni avdøde krigsseilere som alle har vært samtalepartnere , og i etterordet skriver han om tre dagbøker fra radiotelegrafisten John Gunnar Jansen , som ble Michelets øyevitne .
For meg er forordet mer gripende enn resten av den 700 sider lange romanen .
Og kanskje er vi her ved kjernen av problemet .
Forfatteren har begravet seg i fakta og forelegg , og makter ikke å skape stor litteratur av dokumentarlitteraturen han har lest .
Boken er overlesset med fakta , dialoger og beskrivelser , men jeg kommer ikke tett nok innpå karakterene til at romanen blir medrivende eller spennende .
Når det er så tettpakket med informasjon , blir det liten plass til leseren .
Det blir omtrent en like stor leseropplevelse som å lese telefonkatalogen på sengenkanten .
I tillegg kantrer romanen fordi språket er så lite bearbeidet og nyansert .
Michelet har fått kjeft for sine kvinneskildringer tidligere , og i fjerde bind er det lite som har skjedd med skildringen av det annet kjønn :
« Hun er vanligvis søt og skikkelig sørlandsk smørblid , den bollekinnede , rødmussede madammen fra Lista .
Men når hun kommer for å innkassere leia , er hun som en ildspydende drage . «
Og den følgende sexscenen hadde vel knapt passert desken i Cupido :
« Molly lar forkleet falle .
Hun lar skjørtet falle , og vrikker av seg trusa .
Hun holder opp melonene så Halvor skal kjenne på dem , og han gjør det han gjør det , han kan ikke annet .
Hun knepper opp smekken hans og griper tak rundt agurken som stikker ut . »
Det er greit nok at Michelet var sjømann i unge år , men etter nøyaktig 40 år som forfatter , bør han skrive bedre sexskildringer enn en pubertal fjortis på tentamensdagen .
Et kvalitetsforlag som Oktober bør også ha redaktører som foredler erfarne forfattere bedre — og ikke bare melker en salgsuksess .
