Bortskjemte kvinner med begjær
Selv ikke pikante sexscener skaper friksjon i monoton middelklassekritikk
Det moderne Norge har tatt økonomiske kvantesprang de siste tiårene .
Vi jobber stadig mindre og får stadig mer penger mellom hendene .
Samtidig synes det som om vår selvoppfattelse henger igjen i en periode da vi faktisk jobbet hardt og måtte spare for å få råd til nye ting .
Hvordan kan litteraturen hjelpe oss til å forstå oss selv bedre ?
Forfatter Mari Ulset forsøker å gi et svar gjennom romanen " Slik lever vi her " .
Hovedpersonen Åshild er fysioterapeut i Oslo , gift med en mann i oljebransjen og mor til to .
En gjennomsnittsfamilie på utsiden .
Hun møter venninnene sine og samtaler om duftlys , dyrebare kremer og venninneturer , mens mannen higer etter Birken , etterutdanning og sin ukentlige joggegruppe for å holde 40-årskrisen på trygg avstand .
Kort sagt , denne kjernefamilien kunne vært tatt rett ut fra en gjennomsnittlig case-studie fra Dagens Næringsliv .
Hovedpersonen er rammet av middelklassens misère , det å ha alt , men likevel ønske seg mer .
Stadig vekk gjentar hun mantraet fra en fransk hudpleieprodusent : " fordi jeg fortjener det " :
" Åshild dro et stort , hvitt badehåndkle ut av haugen med klær og brettet den sammen .
Hun burde bestille en overnatting på favoritthotellet sitt i Oslo , bare til seg selv , og få alle spabehandlinger , det var det hun burde gjøre .
Skjemme seg selv bort " .
Det eskalerende forbruket blir et bilde på forbrukersamfunnets framvekst .
Karakteren Åshild kan forstås som et bilde på det nyrike Norge som fortrenger at ikke alle henger med på pengegaloppen .
Intrigen i beretningen kommer via en østeuropeisk fremmedarbeider .
Et grep som også ble brukt i Vigdis Hjorths " Et norsk hus " , hvor polakkene defineres som " det andre " som det norske defineres opp mot , og ikke minst i NRK-serien ” Kampen for tilværelsen ” .
Ulset sa det presist i et lanseringsintervju :
" Nå lar vi folk fra Øst-Europa og Thailand komme hjem til oss for å snekre på våre hus og passe på våre barn .
Store selskaper kjøper billig arbeidskraft i utlandet og i det voldsomme tempoet glemmer vi arbeidernes rettigheter og lønnsvilkår . ”
I romanen blir fremmedarbeideren også til et begjærsobjekt for den livstrette Åshild .
Når tingene ikke kan by på mer nytelse , kaster hun seg over steinleggeren fra Øst-Europa .
Hovedpersonen må selvsagt gå på tå hev for at de stadig mer høyfrekvente elskovsmøtene ikke skal bli oppdaget , og dermed smadre hele middelklasseidyllen .
Her skaper Ulset litt fyr og flamme i en ellers monologisk tekst .
Romanen som helhet er traust materie .
Jeg savner friksjon og utvikling i beretningen , i stedet for at det meste siver ut som kronologisk tankereferat fra hovedpersonens side .
Hvorfor risikerer ikke forfatteren mer i denne teksten ?
Eksempelvis kunne utroskapshistorien i større grad bli brukt til å skape en radikal vending i teksten .
Her er det for lite som står på spill , både på innholdsplan og i formen .
Nedgang i oljeprisene brukes også som en markør for forandring og som en trussel mot velstanden i boken , men uten at det får større konsekvenser .
Bortsett fra noen pirrende sekvenser med utenomekteskaplig bonanza , tikker teksten jevnt og trutt avgårde og skraper mot sin egen overflate .
Når den dekadente livsførselen ikke får mer tydelige konsekvenser , går luften også ut av romanens samfunnskritiske potensial .
