Feilslått politikk omgjøres til kritikk av islam
Forfatter og samfunnsdebattant Hege Storhaug blir ofte omtalt som kontroversiell .
Da må en samtidig spørre ; for hvem ?
Hun er kontroversiell for redaksjonene i meningsbærende aviser og deres lesere , men om hennes synspunkter er kontroversiell for folk flest , er jeg ikke like sikker på .
Hovedbudskapet i boka hennes er at demokratiet og friheten er truet av islam og at vi står ovenfor en sivilisasjonskamp , som kan få fatale konsekvenser .
Når en leser Storhaugs bok med bildene fra terrorhandlingene i Paris friskt i minne , må en holde tunga rett i munnen .
Hun skriver ;
« Det pågår en krig i Europa .
Ikke en konvensjonell krig .
Det pågår en krig mellom demokratiske frihetsverdier og barbariske verdier » .
Før fornuften melder seg , kjenner jeg som leser en dragning mot å akseptere Storhaugs trusselbilder og advarsler .
Det er en helt naturlig menneskelig tilbøyelighet i møte med det som truer oss å stigmatisere og forenkle .
Storhaug tegner bilder som advarer om en krig mellom sivilisasjoner .
Men når dette underbygges med personlige erfaringer og svært selektive referanser , som for eksempel referanser til Youtube klipp , så blir argumentasjonen veldig unyansert .
Storhaug skriver godt .
Det er fin flyt i teksten , som er spekket med egne erfaringer fra i alt 17 reiser til Pakistan .
Storhaug har også besøkt innvandrergettoer i Marseilles og Malmø , og de personlige erfaringene formidles på en levende måte .
De utgjør samtidig en svakhet ved boken når de tas til inntekt som generelle sannheter om islam som en trussel for samfunnet .
Spesielt når hun beskriver situasjonen i innvandringstette forsteder i Frankrike med groteske eksempler på massevoldtekter , forsøpling og kriminalitet , hvor det trekkes en årsakssammenheng til islam .
Her beveger forfatteren seg på en farlig vei .
I realiteten beskrives her i hovedsak generelle forhold som utenforskap , rus , arbeidsledighet , psykiatri og rasisme .
Storhaug klarer ikke på en overbevisende måte å underbygge påstanden om at islam er fellesnevneren .
Forfatteren overser hvordan feilslått politikk , sosioøkonomiske forhold og søken etter identitet og mening kan være konkurrerende årsaksforklaringer til problemene hun presenterer som en trussel fra islam .
« Islam Den 11. landeplage » bør leses som en debattbok , hvor forfatteren gir uttrykk for sine tolkninger av virkeligheten , og det er viktig at også Hege Storhaugs stemme får ytre seg i et demokrati .
Som forfatteren selv advarer mot i boken , er det for enkelt å avskrive slike stemmer ved å plassere dem i båser som islamofober eller rasister .
Storhaugs bekymringer deles av mange og bør tas på alvor .
Dersom boken kun leses av den voksende menigheten av lesere som ukritisk tolker islam som en trussel ut fra en forenklet « oss-dem » tankegang , så er boken mindre viktig .
Da bygger den bare opp under fordommer og frykt .
