Taper kampen mot klisjeene
I første kapittel av Hanne Kristin Rhodes nye selvhjelpsbok Kjemp for alt hva du har kjært får vi vite vi skal lese en bok om « selvutvikling og muligheter utenfor teorier og definsjoner , basert på mine egne erfaringer om det å være menneske . »
I bokens beste og mest drivende deler følges også programerklæringen opp .
Rhodes skildringer av det å være nyutdannet jurist i en mannsdominert politietat på 1990-tallet er spennende og til tider sjokkerende lesning .
Rhode beskriver hvordan ( eldre ) menn på subtile måter hevder sin posisjon på overfor ( yngre ) kvinner på en arbeidsplass , som hvordan de alltid forsynte seg med kaffe da hun tok ordet i møter , men ikke da menn tok ordet .
En selvhjelpsbok verdig , har Rhode også en løsning .
En dag mens hun har ordet i et slikt møte og gutta holder på som vanlig reiser hun seg opp går ned til « verstingen » .
Hun legger sin « sommerfugllette » hånd på skuldern hans .
Ingen kaffekopper klirrer , og kun Rhodes stemme er å høre .
Dessverre kommer selvhjelpsdelen av boka i veien for det som virkelig er spennende : livet på Seksjon for volds— og seksualforbrytelser ved Oslo politidistrikt .
Når Rhode skal gjøre sine erfaringer relevant for andres selvhjelp , ender det som regel opp i slagord , klijseer , tafatte metaforer og teoretisering som i beste fall er tvetydig .
Boken er spekket med lærdommer som at selvutvikling handler om å ha en « konstruktiv dialog med seg selv » , å « gjøre mot andre slik som du vil at andre skal gjøre mot deg » og ikke glemme at « Livet handler om å ta imot inspirasjon i nuet » .
Lite nytt , altså .
I en tid der politiet er under press for uoppklarte saker og svak etterforskning ( Tina-saken , Monika-saken ) er det noe paradoksalt over denne opptattheten av « egentuvikling » - en aktivitet Rhode forventet at hennes medarbeidere bruker « mellom ti og femten prosent av tiden i uken på » .
For en utenforstående fremstår utvikling av Sherlock Holmes-aktige egenskaper - vitenskapelig tenkning , ikke la seg overbevise av sin første hypotese , ikke la seg lede av menneskelige fordommer osv - langt viktigere en Rhodes duftlysluktende egenutvkling .
