Bedre om asylsøkere enn som krim
Det er forståelig at tyrkiske Izzet Celasin i 2007 var en av vinnerne i Gyldendals konkurranse om beste politiske roman , for han skriver godt .
Årets er hans tredje roman .
Den er glimtvis veldig interessant , men intrigen er for tynn og holder ikke som lim for en hel roman .
Det som fenger er skildringene av enkeltpersonene , som har svært ulike og interessante historier .
Alle er de asylsøkere som befinner seg på et mottak i Beograd , og alle har ulike grunner til å befinne seg der .
Det som er dumt for romanen , er at disse enkeltpersonenes fortellinger blir mer interessante enn det de bidrar med av fremdrift for forfatterens prosjekt , som er å lage en slags krim om en forsvunnet mann .
Hovedpersonen er en cubaner av afrikansk opprinnelse som jobber som diplomat på ambassaden i Beograd .
En dag får han oppringning fra en venn , Adam , som ber ham møte seg på et hemmelig sted , men når han kommer dit , blir cubaneren utsatt for kidnappingsforsøk .
Resten av boka , ca. 90 prosent av den , er nedtegnede intervjuer tatt opp på lydbånd med folk som kjenner denne Adam fra asylmottaket .
Cubaneren oppsøker dem alle for å finne ut av hvem Adam egentlig var , hva han drev på med og om han egentlig ble grundig lurt av sin venn .
På et tidspunkt får han også telefon fra en mystisk dame om at det befinner seg en muldvarp på ambassaden der han jobber .
Kanskje kunne dette blitt spennende , men det blir det dessverre ikke .
Intrigen blir rett og slett ikke fengende nok , og de svært lange båndopptak-intervjuene tar for mye plass i forhold til det å avsløre muldvarp-sporet .
Det mest interessante blir derfor beskrivelsen av vår tids fenomen :
De store folkevandringene ; av lykkesøkere , og av politisk forfulgte , som Izzet Celasin selv .
I Tyrkia var han venstreradikal aktivist , og satt flere år i fengsel etter militærkuppet i 1980 .
Han kom til Norge som politisk flyktning i 1988 , og jobber nå som tolk ved Tolketjenesten i Oslo .
