Uoriginal lettvekter av en roman
Isabel Allende er en god forteller , men historien som fortelles er høyst uoriginal .
I Den japanske elskeren har Isabel Allende skrevet en roman om to mennesker av ulike generasjoner som møtes og hvis fortid blir fortalt til oss gjennom erindringer , brev og oppnøstinger .
Jødiske Alma Belasco flyktet fra Polen i 1939 , mens unge moldoviske Irina Bazili har flyktet fra en vanskelig barndom i trange kår .
I det hele tatt er ikke historien særlig original , dette er hva man kan kalle en typisk sviske av en roman .
Det handler om kjærlighetssorg og kjærlighet — med et historisk bakteppe .
Problemene karakterene går gjennom er store og overskuelige , alle har en veldig god og opplagt grunn til hvorfor ting går galt .
Ingenting er vagt , og alt ender godt til slutt .
Det er ingen virkelig stor sorg å skue .
Til tross for å ha lest , og ikke minst sett , denne historien mange ganger før ( dette er en typisk roman som blir filmatisert ) , er det en leselig og underholdende roman - opp til et visst punkt .
Allende er en god forteller og karakterene er skildret på sympatisk vis , men ingen av dem er spesielt interessante , og historien har vi hørt før .
Det historiske bakteppet , andre verdenskrig og innkvarteringen av japanere i arbeidsleire i USA er nettopp bare et bakteppe - vi får ikke vite noe mer enn det som enten kan leses om på Wikipedia eller som vi allerede vet .
Når romanen nærmer seg slutten og oppnøstingene kommer på rekke og rad , med sine ganske banale tvister , føles det i overkant kunstig .
Men knutene løses , og tråden etterlates uten en skramme .
Dette er ikke en roman som blir sittende .
Man etterlates uberørt og kan gå videre i livet uten å egentlig ha fått noe .
Dette er en roman det finnes tretten på dusinet av .
Noen liker nok å meske seg i slike , mens andre igjen ønsker å lese romaner som gir en mye mer .
Førstnevnte kan glede seg over Den japanske elskeren , mens sistnevnte nok bør hoppe over denne romanen .
Man går ikke glipp av noe .
