Jakten på mr. Right
Er chik lit-sjangeren kiosklitteratur som store forlag pakker inn i stive permer for urbane damer ?
Forfatter :
Elin Rise
Forlag :
Cappelen Damm
Elin Rise har uttalt at hun selv har blitt kalt luremus hele livet , som hovedpersonen i romanen , Siwa .
Hun forsøker å finne den rette , og vil ikke ha sex med hvem som helst før hun er sikker på at hun har funnet ham .
Romanen rommer mye nesten-sex og et potensielt morsomt komplott .
Kvinner som venter på drømmeprinsen er et ikke ukjent fenomen .
For Siwa er ingen er gode nok , og listen over drømmemannens « må ha » -egenskaper blir lengre og lengre .
« Luremus » har fått stor oppmerksomhet rundt lanseringen .
Tittelen var nok til å skape debatt om hva sjangeren egentlig innebar .
Elin Rises debut lanseres som chick lit .
Litteraturkritiker Kathrine Krøger mener chik lit er kiosklitteratur for urbane damer som ikke ville lese kiosk , og som derfor er pakket inn i stive permer av de mer « seriøse » forlagene .
Krøger har nok rett om vi skal bedømme ut fra « Luremus » .
Sjangeren , som i Norge nådde sin popularitetstopp for fire-fem år siden , spilte etter hvert langt mindre på sex enn på frustrerte vestkantdamers frustrerte liv , mødre med for dårlig tid , karrierekvinner osv .
Men « Luremus » er verken det ene eller det andre .
Dessverre er historien noe ensformig , som en litt for lang skolestil , og ikke overstadig morsom heller .
Språket er monotont og plumpt , og utviklingen i boken mangler høydepunkt .
Men Elin Rise er ennå ung .
Kanskje er boken ment for liberale tenåringsjenter ?
Moralen er :
« Hun mistet jomfrudommen som fjortenåring og slet i mange år med rykte som billig , mens jeg fikk kallenavnet Luremus .
Det var til og med navnet på russelua mi .
I tenårene var det meg guttene hadde mest respekt for » , eller « nå er det prinsen sin tur til å sale den hvite hesten og komme å lete etter meg » .
Hva annet er det vel unge jenter tenker på ?
