Oversettelse er ikke for amatører
Charles Dickens ’ artige og journalistiske “ Skisser fra London ” er ikke altfor festlig lesning i Runar Løvlies ofte amatørmessige oversettelse .
Forlag :
* * Ferge-Fjellet Forlag 3F
Runar Løvlie ble grundig presentert her i avisen for et par uker siden .
Anledningen var hans enorme arbeid med å oversette Charles Dickens ’ aller første bok , « Sketches by Boz . » .
Artiklene og novellene i denne omfangsrike boka ble først presentert som avisstoff fra 1833 og utover , utgitt i bokform i 1836 .
Løvlie har i stor grad valgt å følge Dickens ’ setningsstruktur .
Dette har ført til et arkaisk og oppstyltet språk , tidvis åpenbart vanskelig for oversetteren og dermed også for leseren .
De første kapitlene handler om « The Parish » — Sognet i oversettelse .
Og allerede i de første fortellingene ( s.41 ) merkes en unøyaktighet i omgang med det gammelmodige språket .
« The parish beadle » er blitt kirketjeneren .
Vi har det norske ordet « pedell » som er ekvivalent med « beadle » og som vel mer nøyaktig betegner hva « the beadle » gjorde ?
Pedell er dessuten like arkaisk som « beadle » , og slik Dickens beskriver figuren er han noe helt annet enn det vi i dag tenker på som kirketjener .
Oversetteren hopper over « the parish infirmary » - sykestua , og sier at « Det finnes en kirke i sognet » der originalteksten sier « vestry » - som i beste fall bare er en del av kirken .
« Surgeon » er blitt lege , mens det vel egentlig er « kirurg » - eller « feltskjær » ?
« Churchwarden » er blitt « kirkeverge » - et ord som i dag sier oss noe helt annet enn det Dickens hadde i tankene .
Den omtalte kirketjeneren er en « splendid fellow » hos Dickens , hos Løvlie en « fin type » .
Er det det samme ?
« Head-footman » blir til « under-hovmester » , er det korrekt ?
“ Overseers ” er “ myndighetspersoner ” ett sted , et annet sted “ formyndere ” .
Hvorfor ikke “ tilsynsmenn ” ?
“ Personages ” er blitt “ personasjer ” – et ord som i dagens norsk vel er mer negativt enn det var hos Dickens ?
Senere i boka blir snekkere « leid inn for å preparere , alterere og reparere huset » .
Det er oversatt fra « carpenters who had been employed in the various preparations , alterations , and repairs » - men det er da ikke slikt vi sier på norsk ?
Neppe for 170 år siden , og enda mindre sannsynlig i dag .
Og hvorfor i all verden blir « a card table » et « furubord » ?
Et « spillbord » , eller « spillebord » , kunne nok lages av furu , men oftere var det edlere tresorter som ble brukt til disse spesielle , kvadratiske og sammenleggbare bordene som bruktes til kortspill .
Jeg må medgi at jeg på dette tidspunkt gikk over til originalen .
Den ligger gratis på internett her .
