Slapt om et spennende og viktig spørsmål
Ja , hvem skal egentlig eie Norge ?
Hvorfor gidder en gang forfatterne å spørre ?
De har jo allerede svaret .
I Hvem skal eie Norge ? tar forfatterne for seg fire ulike hendelser hvor naturen har blitt objekt for handel .
Hvilket ståsted forfatterne har er opplagt , i og med at boken er utgitt på Manifest forlag .
Privatisering og salg av norske naturressurser til utenlandske selskap er ikke noe forfatterne liker særlig godt .
Det er en god idé å belyse ulike problemstillinger med spesifikke historier , som for eksempel i kapittelet om fiskekvoter , hvor de drar fram den unge fiskeren Thomas Wold som ikke har råd til å kjøpe fiskebåten « Karl Wilhelm » med dens tilhørende fiskekvoter fra sin egen bestefar , fordi fiskekvoter har blitt big business og alt var mye bedre før , da deltakerloven gjaldt .
Det forfatterne ikke problematiserer er ulempene med en slik lov , men det er nok gjort bevisst .
Det er privatiseringen og inntog av store selskaper de ikke vil ha , ingen vits i å se noe fra den andre siden , forfatterne har allerede bestemt seg for hva leserne skal ledes til å bli enige i .
Dette gjelder også de andre kapitlene , som handler om vannkraft , gruvedrift og den norske skogen .
I kapittelet som handler om salg av den norske skogen , en naturressurs som forfatterne påstår skal bli « den nye olja » , problematiserer de salget av skogen til store internasjonale aktører .
Til å være så dristige å kalle skogen for « den grønne oljen » , gir forfatterne svært lite innblikk i hva det skal bety .
I en bok som handler om norske naturressurser skulle man gjerne fått et innblikk i hva disse verdiene faktisk er .
Hva mener de når de sier at skogen kan gi oss akkurat det samme som oljen kan gi oss ?
Å forvente en nyansert fremstilling av handel i en bok som tydelig er skrevet med en venstrepolitisk synsvinkel er nok for mye å be om , men litt mer dybde må man kunne kreve .
Denne boka ville ikke en gang gjort seg som en artikkelserie i et venstrepolitisk tidsskrift .
Dette minner mer om fire dvaske innlegg på en blogg med tretti sidevisninger hver dag — satt mellom permer .
