Personlige betraktninger om malerier
Å lese noe ut av et kunstverk — og å legge noe inn i det - begge deler er viktige for å oppleve kunst .
Stein Inge Spurkland er advokat , mer enn vanlig kunstinteressert , og har to romanutgivelser bak seg .
Denne boka presenterer 40 kjente malerier av store kunstnere .
Til hvert bilde har Spurkland skrevet en tekst , noen ganger som små noveller , andre ganger en samtale mellom personer på bildet , noen ganger er det kunstneren som taler , andre ganger en betrakter .
Utgangspunktene er altså svært forskjellige , men likevel er det hele tiden forfatterens egne refleksjoner rundt bildet som utgjør kjernen .
Boka gir leseren del i forfatter Spurklands subjektive opplevelse av bildet .
Han er en velorientert betrakter .
Wikipedia er hans viktigste kilde .
Som leser opplever jeg noen tekster som er gode , som har litterære kvaliteter og som hjelper meg å oppleve et bilde .
Andre ganger møter jeg tekster som støter an mot min egen oppfatning av et bilde .
Av og til syns jeg en tekst er direkte platt .
Noen ganger dukker det opp glimt av humor , andre ganger irriteres jeg over at forfatteren legger for mye av sitt eget inn i et bilde , og dermed skygger for det som kan trekkes ut av det .
Når han ser bøndene i « En bondebegravelse » som sinte , vel - så ser han det , men jeg ser bare sorg .
Når han lar Kittelsens « Trollet som grunner på hvor gammelt det er » snakke om klassereise , miljø og økologi , og til sist lar det innrømme at trollene faktisk bøyer seg mot Mekka , så blir det bare komisk .
Å legge ut Kittelsens « Soria Moria slott » fra 1899 nærmest som et innlegg i debatten om utsendelsen av norskfødte asylbarn , er jo fikst , men litt fjernt .
Teksten til Harriet Backers « Blått interiør » er bortimot intetsigende .
Når det er sagt , så oppstår det i høy grad en dialog mellom forfatteren og leseren .
Her vil være svært mange meninger om de gjengitte bilder , og det vil naturligvis være like mange meninger om tekstene .
Mange vil ha glede ved å møte Spurklands tekster .
