Trist liv for polske skruller
Ikke vet jeg hva slags humoristisk sans man må ha for å ha glede av å lese denne boka .
For meg er den bare trist .
Jeg tror ikke jeg noen gang har lest ei bok så spekket med det vi før kalte tabu-ord , altså ord som beskriver ulike sider ved seksualitet , seksualisert vold , hor , undertrykkelse og fornedrelse .
Boka er visstnok kalt « homsenes dekamerone » , og forlaget påstår at her blir « de mest fornedrende hendelser forvandlet til episoder man kan gjemme i sitt hjerte » .
Boka handler om skruller .
Skruller er , etter denne bokas definisjon , homofile menn som går inn i følgende kvinnerolle :
« Skrullene tar over den adferden som kvinnene kvittet seg med i kampen for likestilling : passivitet , underlegenhet , gå stille i dørene , holde beina i kryss for å framstå utilgjengelig , snurpe munnen sammen i den samme hensikt , snylte på mannen i stedet for å være selvstendig , fornedre seg selv , en slags ømfintlighet som man i dag ikke engang finner hos de mest feminine kvinnene , og til og med sladder og ustadighet ( « kvinnen er et ustadig vesen » ) » .
Den siste parentesen henviser vel faktisk til « La donna e mobile » — den berømte arien fra Rigoletto .
Forfatter Michal Witkowski er selv ei skrulle , i denne romanen .
Han er relativt ung , og som journalist får han i særlig grad to eldre skruller til å fortelle episoder fra livet sitt .
Boka er forvirrende , i alle fall langt utover , for jeg-personene er mange , og det er ikke alltid like lett å vite hvem « jeg » er , er det Witkowski eller « Patricia » eller « Lukrecia » eller en av de mange andre som faktisk forteller smått og stort fra et liv de færreste har lyst til å kopiere .
Kanskje gir den et interessant bilde av visse sider ved Polen , både før og etter kommunismens fall .
Men en verden som for det meste består av skruller , dertil noen ganske få « ordinære » homofile , og så en masse « råskinn » , det er heteroer som skrullene aller helst higer etter å få suge - det blir over 334 sider en litt for innsnevra verden for meg .
Jeg fant ingenting for hjertet .
