Pris kan bedra
Noen ganger blir en forledet av en pris .
At denne romanen vant den franske bokhandlerprisen i 2013 er for meg et mysterium .
I form er den kun en lang ukebladnovelle , overfladisk , grunn og sentimental .
Den er skrevet av en jordmor som begynte å skrive for å oppmuntre sin sønn med leukemi .
Hennes andre bok handler — i hovedsak - om en kvinne som mister sin sønn - og hennes vei ut av sorgen .
Dette kunne vært stoff til en flott fortelling , men måten det fortelles på , gjør det hele på grensen til platt og lite engasjerende .
Deler av fortellingen har kraft , kanskje særlig møtet mellom den unge moren og en eldre mann som tar på seg rollen som hennes beskytter .
Men så blir det mye overspenthet og usannsynligheter , sprang fra det ene til det andre og uforløst tematikk .
Figurene blir ikke til å tro på og sammenhengen mellom dem blir tilfeldig og lite troverdig .
Alt i alt er dette ingen bok å bruke energi på .
