Kjekk livssynsdiskusjon med avsporinger
Sjanger :
Religion og livssyn
Forlag :
Vårt Land forlag og Humanist Forlag
Boka pirret min nysgjerrighet rett og slett i kraft av prosjektet :
I ett år skriver en prest og en ateist brev til hverandre .
Målet er å forstå den annens tro eller mangel på tro .
Over 265 sider leser jeg en lang rekke brev på mellom 3 - 4 og 10-11-siders lengde .
De er virkelige brev i formen , med « Kjære Didrik » og « Kjære Stian » som hilsen hver eneste gang .
De er dessuten også ofte innledet med små refleksjoner over hverdagslivet , eller de ualminnelige begivenheter som også ofte kommer i stedet for den grå hverdag , som reiser , sykdom , barnefødsler , en trist spontanabort — slike ting som alle mennesker opplever og blir nødt til å reflektere over i møte med medmennesker.Jeg opplever vel at brevene blir uforholdsmessig lange noen ganger , nettopp på grunn av disse hverdagstingene som forstyrrer den livssynsdiskusjonen som tross alt er hovedpoenget med brevvekslingen og altså også med boka .
Når presten og ateisten diskuterer , blir deres rammefortellinger lite relevante for en leser som er interessert i denne livssynsdialogen .
« Vel , dette var ganske langt og ordgytersk , men en del ting jeg trengte å få satt ord på » heter det på side 167 .
Og ja , jeg er så enig .
Altfor mange ord , og altfor mye som skulle settes ord på , uten at det blir kjempeinteressant for meg som leser .
Språklig sett imponeres jeg ikke .
« Det ondes problem .
Shit ! » heter det , « Klosterliv er spennende greier » et annet sted , og når ateisten skulle prøve å be , sier han at « Det var som å forsøke å lære seg et nytt språk , noe som faktisk er jæskla mye vanskeligere …. » .
Kjekkaseri blir for meg et språklig hinder når jeg prøver å ta samtalen alvorlig .
De to gir hverandre oppgaver .
Presten skal avholde seg fra bønn i et par uker , og ateisten skal omvendt prøve å be i et par uker .
Og de går til skriftemål hos en katolsk pater .
For meg nærmer dette seg en form for parodi , og her er nok hovedinnvendingen min mot boka :
Jeg klarer ikke ta den helt alvorlig .
