Ikke godt nok fra Heivoll
Nostalgiske noveller i dramatisk språkdraktterningkast .
Etter flere romanutgivelser med ulik mottakelse er Gaute Heivoll nå ute med en novellesamling .
Samlingen er satt sammen av historier lagt til forskjellige tidsperioder og med svært ulike karaktertyper , og selv om kvaliteten spriker er brorparten av novellene uengasjerende .
Tittelnovellen « Øksa og ishavet » er samlingens sterkeste novelle , der forholdet mellom skrivestudenten og hans læremester skildres .
Relasjonen går fra å være en elev-lærer relasjon til å bli vennskapelig , de utfordrer hverandre intellektuelt , men de kommer likevel aldri helt på linje .
Spenningen dem imellom skildres godt og fremstår som ekte , de to personene er komplekse slik at det er vanskelig å få tak på dem .
Da blir det spennende .
Noveller av slik kvalitet er det imidlertid få av i denne samlingen .
Brorpartene av novellene engasjerer ikke like mye .
Hovedproblemet er at de ikke inviterer leseren inn i historien , fortelleren har en historie han vil fortelle og en følelse han vil skape .
I god litteratur oppstår gjerne et møte mellom tekst og leser , slik at teksten oppfattes ulikt for ulike lesere , men slik er det sjelden i disse novellene .
Fortelleren blir informativ og konkluderer for leseren , det er ingen mystikk , men i stedet fortellinger uten rom for den individuelle leseren .
Et eksempel er dette :
" Moren dør plutselig .
Hun faller om på kjøkkenet .
Befridd fra de grå , ørkesløse dagene som har uthulet hennes siste år . "
Slik går historiene fremover , uten at leseren selv kan reflektere over karakterenes liv eller fortellingens utvikling .
Utdraget over er også et eksempel på hvordan språket i novellesamlingen ofte er dramatisk , triste følelser manes frem gjennom store ord .
I samme novelle når en karakter skal beskrives , står det " … han minner ham om faren .
Det samme alvoret .
Tungsinnet som omkranser en kjerne av forsonlighet . "
Språket er så voldsomt , så dypt på en merkelig måte at det blir for voldsomt for denne leseren .
Gaute Heivolls siste utgivelse er derfor en samling lite medrivende noveller .
