Krim :
Lese dette ?
Bortkastet tid !
Livet er for kort til å lese dårlig krim .
Så her kommer et velment råd :
Du trenger ikke lese Hanne Kristin Rohdes « Gudmoren » .
Hanne Kristin Rohde :
Gudmoren .
333 sider .
Kagge forlag .
Jeg har sagt det før , og sier det gjerne igjen :
Norge har altfor mange halv- og helkjendiser som ramler inn i litteraturen fordi de tror de kan skrive krim .
Hanne Kristin Rohde var en særdeles profilert politileder som satset på bøker i stedet , og selger mye bedre enn fortjent .
Hennes siste , « Gudmoren » , er så svak at selv ukritiske tidtrøytelesere kan styre unna med god samvittighet .
For det første skriver hun ikke særlig godt .
Ikke pinlig , heller , bare flatt , kjedelig , uten nerve og uten særpreg .
Krimlitteraturen er full av store navn som ikke har ekstreme språklige kvaliteter , men i stedet har de evnen til å skape finurlige eller drivende spennende historier .
Her er selve handlingen på nivå med dusinvare-tv-krim fra USA :
En kvinne driver og skjærer hjerter ut av levende kropper - og bare de sykelig velvillige vil godta forfatterens spinkle forsøk på å etablere en psykologisk logikk i galskapen .
I deler av boken følger vi « Gudmoren » gjennom hennes grufulle kriminelle handlinger , men vi får selvsagt ikke vite hvem denne sadistiske kvinnen er før på slutten .
I andre deler følger vi etterforsker Wilma Lind blant venner og rivaler på politihuset .
Denne gang er de like ofte på sykehus , forresten , fordi drapene og vitnene befinner seg der - som pasienter eller ansatte .
Alle , inkludert hovedpersonen , er kjedelige pappfigurer uten dybde , uten personligheter som fascinerer , de klarer ikke å irritere meg en gang , de er bare grunnleggende kjeedeelige .
Da er det bare et eneste håp igjen , og det er at løsningen er oppsiktsvekkende god .
Det er den ikke i « Gudmoren » , tvert imot :
Etter 250 sider som er traurige , til tross for alt blodet som renner , skrus tempoet voldsomt opp , og alle springer og roper og stresser voldsomt for å redde neste påtenkte offer .
Det klarer de , selvsagt , og tar morderen som var en så liten bifigur at jeg knapt husker henne igjen .
