Mangel på erkjennelse
Lite nytt fra Vestkanten .
Fie er en kvinne fra østkanten som nå lever i en drømmeverden : ektemann med gamle penger , selvinnredet hus på Snarøya , pene barn og au pair .
Denne idyllen er en fasade , og når Fies mann Håvard finner en moden kvinne med alternative verdier , rakner alt , og Fie flytter ut .
Hun må finne tilbake til seg selv gjennom tilbakevending til østkanten , tidligere vennskap og en utilsiktet klisjéfylt eldre asiatisk vismann .
Omslagssitatet som hevder at dette er en roman som " åpner opp for ... enkeltmenneskets eksistensielle søken " er vanskelig å ta på alvor .
Riktignok skildres Fies klassereise , også i revers , men vi går fra én type manglende erkjennelse til en annen , som når Fie flytter ut og nekter å ta imot " hjelp " fra Håvard .
Snarere enn å illustrere at hun ønsker å stå på egne ben , ender romanen opp med å bagatellisere Fies arbeidsinnsats og det selvsagte i at de verdiene som er skapt i samlivet , også tilhører henne .
Det latterliggjørende koret som forteller oss at kvinner driver med meningsløse aktiviteter , er så stort at vi overser at det også usynliggjør og oppvurderer menns " nøytrale " handlinger i det usympatiske jaget etter overfladisk bekreftelse .
I romanen er Fie selv skyld i det som har skjedd , og hennes situasjon blir et kvinnelig problem , der kvinner skaper umulige forventninger og har alt ansvar for endring .
Håvards valg og hans ansvar er fullstendig fraværende , og når Fie blir sviktet , er det hennes egen feil fordi hun ikke har forstått hva mannen til enhver tid vil ha .
Romanen tilslører at Håvard ikke er et guttebarn vi kan trekke på skuldrene av , men en mann i maktposisjon , og hans behandling av Fie og hans syn på kvinner er minst like problematisk som den absurde interiørverdenen kvinnene selv konstruerer .
Denne debuten er et forsøk på kritikk av de vinsmakende , interiørbesatte og matpakkepyntende kvinnene som drukner i sin selvpåførte tidsklemme .
Forlaget har ikke gjort denne boken noen tjeneste ved å plassere leseruttalelser fra en skribent , en kommunikasjonskonsulent , en interiørdesigner på omslaget , og når det viser seg at disse blurbene stammer fra forfatterens egen vennekrets , gjenspeiles på absurd vis nettopp det lukkede universet boken ser ut til å ha som mål å kritisere .
